Adopsjon?

Tror jeg må vurdere å adoptere bort noen grønnplanter. Vinduskarmen i leiligheta ble i alle fall helt full, og enda så mangler 3 planter…

Desverre for meg har jeg et litt for empatisk forhold til vekstene. Blir nesten lei meg med tanken på å kvitte meg med noen.

Vi holder fortsatt på med flytteprosessen. Vi har vært på grünerløkka siden mandag, men i kveld er det tilbake til Asker. Jeg har i skrivende stund et håp om å få tid til agilitytrening i kveld, men innser at det muligens kan bli knapt med tid…

Er vel bare å slå av pcen og fortsette å jobbe!

Han skrev det så bra

Så jeg siterer han gjerne i min blogg:

Gjør det enkelt.

Slutt med å tigge om atferder fra hunden. Lær hunden å tigge. Det er noe av det beste man kan lære hunden. Når hunden har blitt skikkelig flink til å tigge, kan du lære den å tigge på rett måte for å få det den vil. Lær den å tigge aktivt og passivt. Lær den å tigge lenge. Lær den å virkelig anstrenge seg. Sett tiggingen i system. Og vips har du en hund som jobber beinhardt om å få jobbe for deg, istedet for at du ber hunden om å jobbe.  Jeg har aldri hørt om noen som har mislyktes med å lære en hund å tigge.

Skrevet av Thomas Stokke \ klickerklok.se

Ligg i ro når vi spiser!

Hundene skal ligge i ro mens vi spiser! De må gjerne ligge helt inntil meg og stirre og sikle så mye de vil. Men de skal ligge i ro og ikke lage lyd.

I utgangspunktet var dette noenlunde greit innarbeidet hos oss. Vi kunne sikkert vært litt flinkere, men vi synes det fungerte.

Nye utfordringer viste seg derimot når Axel begynte å spise mat selv. Mye mat havnet på gulvet, Axel syntes det var stas å gi av sin mat til hundene osv. Dermed ble kriteriet om å ligge mens vi spiser mer og mer utvasket. Nå var fokuset mer på å først komme seg frem til maten som Axel kastet på gulvet.

Vi kjente at vi gikk inn i en ond sirkel med kjefting og ordet “nei”, noe som vi i utgangspunktet ikke ønsker.

“Fokuser på hva hunden skal gjøre i stedet for å fokusere på hva den gjorde feil”

Etter en liten runde i tenkeboksen samt litt inspirasjon fra klickerklok.se  er vi nå på tur inn i rett spor igjen.

Shaping: vi går helt tilbake til start og belønner ligg – ut av posisjonen. Dette med å belønne ut av posisjonen har vært helt avgjørende for hvordan hundene nå tilbyr ligg når vi spiser i stedet for at vi skal mase de ned i dekk.

(så fint at hundene forstår at når vi spiser legger vi oss uten å måtte kommandere. stemninga blir liksom så mye bedre av slikt.)

Vi har også så smått satt i gang denne atferden inkludert omvent lokking. Dette fordi at hundene skal klare å ligge i ro selv om Axel kaster mat “veggimella”, og jeg vil  ikke sitte som en hauk og \ eller si “bli” hver gang mat faller på gulvet.

Nå høres nok det her veldig flott ut, og vi er langt ifra fremme ved målets ende. Men jeg tror hundene klarer å holde posisjonen uten kommandoer fra oss, tross mat som havner her og der, når vi får trent dette inn ordentlig.

Vi maler og vi maler

…og det blir så fint og flott!

Soverommet er nå (nesten) ferdig malt. Mangler bare litt maling på de siste listene, så er vi i boks. Noe bilde blir det desverre ikke nå. Alle tingene som sto i det andre rommet er nå flyttet inn på soverommet, så det er det nesten ikke plass til å stå på gulvet. Man må klatre inn i sengen

Nå er det stua \ kjøkkenet som står for tur. Et mobilbilde fra kveldens malerunde:

 

Vi maler hele leiligheten i eggehvit. Jeg var veldig i tvil på hvilken hvitfarge jeg skulle velge. Ekspeditøren påpekte at nesten alle hjem har noe som er eggehvitt og det er en av de lyseste fargene. Veldig greit med tanke på salg. Det er en lys lett farge, lett og male over dersom man skulle ønske noe annet, i tillegg  ganske anonym spør du meg.

Jeg trodde leiligheten var hvit slik den er nå, men når jeg ser den forrige fargen mot eggehvit ser den forrige nesten ut som latte. Leiligheten blir i alle fall lysere, og det gjør jo ingenting med tanke på at den er så liten.

(u)kultur?

Kulturen blandt hundeeieren i indre Oslo-øst er noe utenom det jeg ellers opplever.

I sammenligning mot hundekulturen i feks. Asker, Bærum eller Tromsø (som er de plassene jeg kjenner best) er Oslo sentrum et slags anarki. De aller fleste vandrer langs Akerselva med hunden sin løs, og bryr seg sjeldent om å kalle inn hunden sin, med mindre andre ber dem om det.

De fleste hundene er greie hunder som hilser greit og leker litt med hundene de møter før de rusler videre sammen med eieren sin. Det sosiale står sterkt, og mange hundeeiere slår av en prat med hverandre før de tusler videre. Cæsar Millan er godt likt av de fleste, og det å ta hunden i nakken er ikke definert som fysisk avstraffelse.

For Qoralle er dette himmelen. Qoralle er litt reservert av seg, og tar aldri kontakt med fremmede med mindre de tar kontakt først. Dermed forstyrrer hun ingen mennesker når hun springer rundt løs. Ikke er det biler eller annen trafikk der heller jeg trenger å bekymre meg for.

Qoralle har et supert språk og går overens med alle andre hunder vi har møtt så langt. Hun er ikke bråkete av seg, men går ned i lekestilling når hun ser andre potensielle lekekamerater.

For Eliver derimot er dette et mareritt.

Se for deg rottwailer hannen som kommer springende i full fart rett mot Eliver som er i bånd. I utgangspunktet skulle han nok bare hilse eller leke, for det er slik alle hunder langs Akerselva gjør.

Eliver finner ikke dette som en hyggelig gest og gjør utfall mot den andre hunden. Jeg ber eieren kalle inn hunden sin, noe som ikke fungerer. Og jeg må slippe båndet til Eliver og håpe på det beste. Og det går bra fordi jeg snur og springer andre veien og får Eliver med meg.

Derfor blir det endel byturer med Eliver. Han får gå der det er trafikk, for der har som regel folk hundene sine i bånd.

Jeg kjenner jeg er meget ambivalent i forhold til dette hundeanarkiet. For Qoralle er det drømmen. For Eliver er det et mareritt.

Illustrasjonsfoto

Da var vi i gang!

Da har vi startet på 6ukers turnusen med “mye som skjer!”.

1. februar-mandag- fikk vi tilbake leiligheten fra hun som har leid den i 1 år. Vi er flyttet midlertidig inn i leiligheten for å få sparklet, pusset, skrapet, malt, hengt opp listverk og diverse saker som er kjekt og gjøre. Men, søndag er det ut igjen, da skal badet totalrenoveres og foreløpig ser det ut til at vi kan komme tilbake til leiligheten 8. mars- om ikke før. Nå krysser vi fingrene for at alt går etter planen og at badet blir nytt og flott.

Søndag er det tilbake til huset i Asker noen dager for å få pakket ut og vasket ned og rett og slett logge oss ut fra mugghuset.

Når vi er klare med det skal vi gjøre noe veldig spennende. Vi skal nemlig flytte hjem til Tonje, Helge, Oskar, Jeppe og Comma! Det er helt fantastisk at hele bøtteballetten får flytte dit mens vi venter på leiligheten. Det finnes ikke ord for hvor mange kilo stein som dalte av mine skuldre da jeg slipper å være i mugghuset med Axel de siste ukene mens leiligheten pusses opp. Puh!

Nå håper jeg alt går etter planen, for da orner jo alt seg!

PS: dersom noen tilfeldigvis skulle være interessert i å kjøpe et gullegodt og fint dusjkabinett, ta kontakt! Det vi har vi vemlig ikke passe inn på badet etter oppusningen, siden toalettet skal flyttes til en annen vegg…

Solgt på et knips!

Siden vi skal flytte til den bittelille leiligheten har vi valgt å selge sofan vårs, og heller satse på en improvosorisk løsning med madrasser, tepper og puter. Jeg forstår at det kan høres litt sigøyneraktig ut, men jeg har på følelsen at det blir bra!

Sist vi bodde i leiligheten (da vi var bare jeg, Mats og Eliver) tok nemlig sofan litt for mye plass i vårt lille hjem. Nå som vi er to til (Qoralle og Axel) må sofan vike for plassen.

Finn.no ryktes å være mulighetenes marked, og bare noen snaue timer etter at annonsen var lagt ut var sofan både hentet og betalt. 700 kroner tok jeg for sofan, kanskje jeg var billig???  Jeg synes i alle fall ikke den var verdt noe mer, den er tross alt 3 år gammel og godt brukt av både oss og hundene.

Jeg har fått så mange telefoner og mail om sofaen så jeg måtte bare få annonsen bort fra nettet igjen for å få fred!

Farvel sofa:

PS: Hvordan kan folk med hund leve med andre sofaer en sorte som kan vaskes???

Kanskje de lar være å ha hundene i sofan?

Qoralle på utstilling

I dag var det utstilling på Hellerudsletta i regi av Schnauzer\ Bouvier klubben.

Qoralle hadde oppmøtetid kl 09.00 i ringen (kelpien var først) og vi var ute i god tid slik at hun skulle få bli vant med omgivelsenne.

Dommer var Valerie Hutton fra Australia, og hun likte Qoralle så godt at hun delte ut følgende lille sløyfebukett:

CERT-CERT-CERT!

Qoralles første cert er i boks, og vi er såååås stolt!

Kritikken ble som følger:

Well bal. bitch.

Good head and neck.

Lev. topline.

Strong hindquart.

A litle reserved.

1 kval. 1. konk. CK CERT 2 BTK

 

Glass fikk vi også i premie:

 

 

Gratulerer til Glimmergruvans ö-Blaze som ble beste tispe og BIR.

 

Prinsessa vår er sliten etter dagens venstresvinger og har rigget seg godt til rette i sofan:

Sånn har vi det hos oss…

Jeg lar bildet tale for seg… Akkurat der skulle Qoralle sove.

I morgen skal prinsessa på utstilling. Kryss fingrene!

Treningstrøbbel

I dag tok jeg en lp-økt med Eliver. Bilen sto parkert med bakluken åpen. Vi trente på en parkeringsplass, ikke så langt unna bilen.

Jeg la Eliver ned i dekk, fikk i fra for å trene på avstandskommanderingen.

Etter 3. forflytning kommer en jogger med en løs hanhund hoppende frem bak bilen min.

Eliver ligger i dekk, jeg roper “fri” til han.

3 ganger tidligere har han blitt påflydd under en fellesdekk og jeg så for meg at vi aldri mer skal få til noe mer.

En påflyvning til er jeg ikke sikker på om Eliver takler.

Jeg tar frem leken og springer så fort jeg klarer andre vei. Roper og kaster med leken. Jeg får med meg at han-hundene måler hverandre og reiser bust. Den andre hunden hopper på Elivers rygg og er tydelig klar for kamp. Jeg vet at Eliver sjeldent tolererer at andre hunder kommer på dette viset. I tillegg skjer dette rett ved siden av bilen med Elivers elskede bur i.

Utrolig nok velger Eliver å snu seg bort ifra hunden og kommer springende til meg og leken!

Verdens beste Eliver, det hadde jeg ikke trodd å håpe på. Vi lekte i nesten 20 minutter som belønning.

Puh! sier jeg bare. PUH!