Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april 2009

I ettermiddag er Mats og Axel ute på vift.

Jeg burde nok ha jogget med hundene, vasket taket, skrudd på bilen, klippet hekken eller 1000 andre ting.

Men; NEI!

Jeg har lagt meg på sofan. Har har jeg snorket i nesten en time. Og her har jeg tenkt å ligge med laptopen på fanget, sprelle med tærne og spise mandelpudding med bringebærsaus. Og det skal jeg gjøre i minst en time til!

Lykke for en småbarnsmor!

😉

Read Full Post »

Freya!

Stort grattis til Elivers datter Freya med matte Gudrun som har fått opprykk til Høgre klasse Spor i Sverige!

_nic0068

Read Full Post »

Agility!

Axel er 3.5 uke, og da er det vel på høy til at han blir med på sin første agilitytrening! Ammepause og bleieskift underveis: det må man bare regne med!

Nå i starten er jeg avhengig av at Mats blir med på treningene, skal vi få logistikken til å gå opp! 2 hunder som skal varmes opp og ned, totalt 4 pass på banen, Axel i vogna som krever kontinuelig tilsyn, stell, mat og generell pleie osv. I tillegg er vi nødt til å kjøre den store bilen som Mats bruker for å få plass til hele bøttebaletten.

Men all logistikk gikk i alle fall knirkefritt i går, og vi fikk alle gjort det vi skulle gjøre!

Vi trener på et parti for bronsemerket. Dett er er fordi det er det nivået Qoralle er på, og jeg må nesten ha begge hundene på samme treningsparti skal vi få det til. Dog var det lite for Eliver og trene på, med fartsstrekker og enkelthindertrening. Han trenger nok mest hopphinderkombinasjoner, og ikke bare å springe rundt i sirkel…
Men, det kan jo være greit med litt repitisjon av enkelthinder for Eliver også, det har jo ikke blitt så mye agilitytrening på han siste halvår.

Mats trente Eliver i går, og de tok for seg felt på bommen og mønet, samt slalåminganger.

Qoralle fikk trene med meg, og vi trente hjulet fra forskjellige vinkler. Etter litt tok vi også med en tunell, så hun skulle få mere fart, samt vanskelighetsgraden økte. Runde to trente vi på en babyvippe.

Qoralle er en utrolig deilig hund og trene med, hun er virkelig ivrig, men kontrollert.
Desverre glemte vi kamera hjemme, så det ble ingen bilder fra treningen.

Read Full Post »

Fra avisen:

Velkommen til verden

fam-jakobsen

Onsdag 1. april kom vår lille Axel til verden ved Bærum sykehus.
Han veide 3115 gram og var 50 cm lang.
Vi hilser hjem til familie og venner i Tromsø!
Lisa Bøe Jakobsen og Mats Hegg Jacobsen.
Qoralle og Eliver.

Read Full Post »

Tacopai

Jeg har aldri spist tacopai før, men i dag er dagen!

Har fått en oppskrift fra Nina som vistnk skal være veldig god, så nå sitter jeg og Mats og venter i spenning på at maten skal bli ferdig!

photo1

Her er oppskrifta:
1 Løk
1 boks Creme fraiche
ca 400 – 500g kjøttdeig
1 pakke tacokrydder
1 glass tacosaus
Hvit ost
Tomat
Paideig (Smørdeig/butterdeig)

Steik kjøttdeig og løk. Ha oppi tacokrydder-posen, deretter tacosaus.
Form deigen i en paibunn eller ildfast form. Hell oppi kjøttblandinga. Bland creme fraiche og reve hvitost, og hell det over som ett lokk. Legg over tomat i skive.

Steik i steikovn på ca 200 grader i halvtime. Det må du se litt ann.

Server med salat og mais, eventuelt andre salat indigrienser 😉

Read Full Post »

Utstilling

Utstilling

Arrangør: Norsk Kennel Klub
Dato: 6/6-2009
Sted: Drammen

Hund(er):

S47826/2008 Lilla Primtorpets Qoralle UT-JK

Da var Qoralle påmeldt til sin første ordentlige utstilling.
På sin første bursdag faktisk.
Samt Sveriges nasjonaldag!
Det må jo bli bra! 😀

Read Full Post »

Tulle-jente…

Som tidligere nevnt er jeg godt vant med Eliver som er av «den fine sorten».
Han ruller seg ikke i dritt, han spiser sjeldent andre ting en for, godbiter, menneskemat, ullsokker og bein. Han steller pelsen sin godt hver dag og han er, generelt til hund å være, en hygenisk og renslig gutt.

Så er man så flink å tro, at fordi hund nummer 1 gjør ting på en måte, så skal det være en slags automatikk i at hund nummer 2 også velger denne løsningen. Slik er det altså ikke hos oss, hverken til hverdags eller trening. Og dette burde jeg jo vite, men jeg lar meg stadig sjokkere.

Dagens litte sjokk hente altså da jeg var ute på tur i skogen med Axel i bæresjal og hundene sprang løse. Eliver sprang fremst, han stoppet opp og luktet på noe, før han sprang videre. Qoralle kom etter, stoppet og luktet litt lengre på samme sak, før hun tok «saken» med seg i munnen og sprang videre.

Jeg ropte og ba henne stoppe, men da la hun seg ned et stykke foran meg og begynte og spise «saken». Ikke torte jeg rope særlig høyt til henne at hun fikk stoppe med det der, siden jeg hadde Axel i sjalet og hans øre var rett ved siden av min munn. Jeg sprang heller bort til henne mens jeg snakket noen gloser i et normalt høyt toneleie om at NÅ fikk hun slippe det der hun glefset på…

Og akkurat i det jeg kom bort fikk jeg se siste rest av en råtten fuggel forsvinne ned Qorales hals. ÆSJ! Den hunden der altså…

Hun er søt som sukker, men også ganske så…ja, jeg finner ikke ord.

bilde003

Qoralle; mitt søte, lille monster…

Read Full Post »

Fotball del 2

Siden jeg la ut leserinnlegg del 1 her i bloggen, er det vel på sin plass at jeg legger ut del 2 også. For spesielt interesserte uten tilgang til tromsøs aviser…
😉

Svar på tiltale.
Skrevet av Espen Renø Svendsen, leder av Tindfotingan
.

Etter mitt åpne brev til Cominor om at også TUIL bør flagges for på taket til bussene, har jeg fått litt delte tilbakemeldinger. De fleste er har gitt ros, og takket meg fordi jeg har fått frem et poeng. De mener det var på høy tid at noen sa ifra.

På den andre side er det noen som synes det er urimelig at TUIL skal promoteres på linje med TIL. Noe av kritikken grenser til og med mot personsjikane, når jeg sammenlignes med terrorisme. Jeg beklager hvis noe har blitt misforstått. Jeg beklager hvis noen har en annen form for humor enn meg. Men jeg kommer ikke til å beklage at TUIL er lag nummer 1 i Tromsdalen. Men jeg kan prøve å forklare meg litt nærmere.

Jeg kan sammenligne det med at vi nordmenn synes det er fint hvis Norge har en norsk, og ikke svensk, men norsk konge i vårt slott. Det er på linje med at vi synes at Fossekallen er fin, at Stetind er et vakkert fjell, og at Ingrid Espelid er verdens beste kokk. På samme måte synes min mor at jeg er spesiell. Og på samme måte synes vi dalinger at TUIL er verdens beste klubb. Vi vet innerst inne at det ikke er sant. Men vi synes likevel at TUIL er verdens aller, aller beste klubb. Fordi vi hører til i Tromsdalen. Fordi det er her vi har vokst opp. Fordi det var her vi lærte å lese. Fordi det var her vi fikk vår første kjæreste. Fordi det var her vi fikk kjeft hos foreldrene våre, fordi vi var på kunstgresset til klokken elleve om kvelden, da vi egentlig skulle være inne klokken ti. Og vi gråt da vi fikk kjeft. For vi skjønte ikke hva det var å få kjeft for, fordi vi trente jo bare til å kanskje en dag få spille for a-laget. A-laget til TUIL. Ikke A-laget til Manchester United eller Barcelona, men A-laget til TUIL. Det var drømmen. Derfor synes vi at bussen bør kjøre med blå og røde flagg i dalen på våre kampdager. Og ikke TIL-flagg, eller Glimt-flagg, eller noe annet lags farger. Kanskje vi er patriotiske og rare, men det synes vi.
Dette høres muligens ut som en lignelse til eventyret ”Hver synes best om sine barn”. Og det stemmer antakelig.

Videre.
Tromsø er en vakker, pulserende by. Jeg er stolt av å være Tromsøværing. En antirasistisk, inkluderende by. En by der fotball er meget viktig. Men samtidig akkurat like viktig som musikk, teater, uteliv, kunnskap og så videre. Fordi vi ikke kan si at det ene kulturtilbudet er viktigere enn noe annet. Og vi kan ikke objektivt si at TIL er viktigere enn TUIL. For i en familie er ikke storebror mer verdt enn lillebror. Storebror kan muligens være større, sterkere og favoritt i en brytekamp, men deres mor ville vel aldri satt den ene foran den andre ved middagsbordet. Begge er like spesielle. TUIL har, så vidt jeg vet, aldri slått TIL i en offisiell kamp, men det betyr ikke at det bare er TIL som skal støttes. Jeg synes at Tromsø som by bør leve opp til sitt rykte og sette pris på de kreftene som kommer etter de største.

Jeg ser at Cominor, som svar til mitt innlegg, sier at det hele er et økonomisk spørsmål, at flagging koster, men at de samtidig ikke avviser TUIL. Jeg tolker dette til at Tromsø Idrettslag har en sponsoravtale med Cominor, men at de gjerne kunne hatt TUIL-flagg på taket. Det skal ikke stå på samarbeidsviljen. Det skal stå på penger.
Hva hvis jeg sier at dere får muligheten til å bygge opp om tilhørighet og klubbfølelse? Hva hvis jeg sier at tilhørighet og klubbfølelse er mer verdt enn penger?
Jeg tror til og med at Tromsø Idrettslag synes det hadde vært en fin gest om Cominor hadde kjørt med TUIL-flagg på taket på våre kampdager. Fordi TIL og TUIL er brødre, og brødre hjelper hverandre.

Hvis det er slik at det er sponsoravtalen med TIL som står i veien for TUIL-flagg på bussen, spør jeg storebror om hjelp. Jeg lager skrå øyenbryn og store øyne, bare slik Lady, fra Lady og Landstrykeren kan, mens jeg spør: Synes dere i TIL det hadde gjort noe hvis TUIL også hadde flagg på bussen på våre kampdager? Og, hvis ikke, kan dere snakke med Cominor, så kanskje vi får det til? Hvis dere gjør dette, kjære bror, hvis dere hjelper oss å bli sett. Hvis dere hjelper oss å bli behandlet rettferdig på bussen, slik Nelson Mandela også ønsket det. Siden vi alle er Tromsøværinger. Da kommer vi til å hjelpe dere. Jeg lover på tro og ære, at hvis TIL kommer i en avgjørende kamp, det vil si om dere kjemper om medalje, cupfinale eller lignende. En kamp som ville bygge opp om tilhørighet og klubbfølelse. Da skal Tindfotingan komme på Alfheim stadion. I TUIL-drakt og TIL-skjerf. Og da skal vi støtte storebror. Det lover jeg. Jeg lover til og med at vi skal ta bussen.

Read Full Post »

kirotraktor

Axel har vært hos kiropraktor i dag, og vi fikk bekreftet av vi har en frisk og sterk gutt med flotte reflekser!

Kiropraktoren har også hund og behandler litt hunder innimellom, så det er ikke fritt for at det blir litt hundesnakk når vi er der. Jeg fortalte at jeg hadde allerede plukket flått av mine dyr, og kiropraktoren fortalte at i år er det både flått og ormeår!

HJELP! sier jeg bare….

orm

Read Full Post »

Fotball!

Jeg kommer fra Tromsø, nærmere bestemt Tromsdalen.
Her er jeg vokst opp, og sosialisert inn i den såkalte «nasjondalismen».
Tromsø har på herrefotballsiden 2 lag som er værd for meg å nevne, Tromsø Idrettslag (TIL) i eliteserien, samt Tromsdalen Ungdoms Idrettslag (TUIL) i 1. divisjon.

Jeg holder meg oppdatert på TIL i eliteserien, men har aldri vært interessert i å bruke penger å på gå på deres kamper, eller kalle meg en stor «fan».
TUIL derimot er klubben i mitt hjerte. Jeg kjenner navnet på de fleste tilskuerne på tribunen, hvet hva mora til de fleste spillerne på banen heter. Det er i Tromsdalen jeg har slitt ut mine fotballsko og det er i Tromsdalen jeg kommer hjem.

Slike føleler eller lignende er det sikkert mange som sitter med ovenfor sin hjemplass eller sitt lag: uansett idrett.

Det er derfor med stor glede og en god posjon humor jeg følger debatten som foregår i Tromsøs aviser for tiden: startet av et leserinlegg signert min gode venn Espen Renø Svendsen.

Tindfotingan TIL - TUIL i cupen

Åpent brev til Cominor der Tindfotingan sir ifra.
Skrevet av Espen Renø Svendsen, leder av TUILs supporterklubb Tindfotingan.

Jeg vet ikke hvilken sponsoravtale Cominor har med Tromsø IL. Om det er TIL som har kjøpt seg flaggplass hos dere, eller om det er dere som sponser TIL med å bære logoen deres rundt om i byens gater annenhver søndag.
Men om det er penger eller godvilje som er inne i bildet, har egentlig ingenting å si.
Dette burde vi sagt ifra om for lenge siden. Dere kjører ikke rutebuss i dalen med TIL-flagg på taket!!

Tromsø Idrettslag er storbror i fotballbyen Tromsø med et budsjett på flere titalls millioner kroner, og her legger vi trykket på flere titalls. Og det er kjempefint for TIL. Men det finnes også en lillebror. En bitte liten bror som også fortjener å bli sett. En lillebror som har et budsjett på knapper og lommerusk. En lillebrorklubb der spillerne har lønninger som gjør at det hele grenser til frivillig arbeid. Der luft, kjærlighet, samhold, miljø og trivsel er den lønnen som gjør det verdt å bli. Vi som TUIL-supportere vet at TIL er storebror og at budsjettdifferensen er stor, og at medieinteressen rundt et topplag i Tippeligaen er større, men det betyr ikke at tilhørigheten til klubben og bydelen, eller stoltheten av laget er mindre. Og derfor står vi nå opp og forsvarer vårt territorium. I Tromsdalen er flaggene røde og blå, og det må Cominor respektere. Ellers vil det komme represalier.

Mange byer har bare et lag, men Tromsø har faktisk to lag i nasjonal toppfotball, på linje med for eksempel Glasgow i Skottland. Ville dere kjørt med Celtic-flagg på toppen av rutebussen deres gjennom den protestantiske delen av Glasgow? Eller tapetsert busstoppene i den asiatiske delen av Istanbul med Besiktas-reklame? Eller til og med latt trikken forbi Bohemen i Oslo ikle seg Lyn-flagg? Det ville enten vært en ren provokasjon eller rett og slett idiotisk.

Jeg har ingenting imot at dere kjører med TIL-flagg på taket andre steder enn i Tromsdalen, men jeg vil herved anbefale dere å fjerne flaggene fra rute 26 og 28. Jeg hadde egentlig tenkt å forlange det samme på rute 20 og 24, men disse bussene kjører rimelig raskt forbi Tromsdalen og bortover mot våre brødre i Krokelvdalen ILs territorium. Og der er det deres sak hvilke reaksjoner som kommer. Dessuten kjører jo både rute 20 og 24 forbi Fløyas territorium på øya. Og Fløya er jo det tredje tromsølaget i allnorsk fotball, og det er mulig at også de har noe de vil ha sagt. Men rute 26 og 28 er udiskutable. Dere kjører ikke rutebuss i dalen med TIL-flagg på taket!!

Og her må det ikke være noen misforståelser. Dette gjelder kun rute 26 og 28 i selve Tromsdalen. Det vil si at dersom bussjåføren på rute 26 stopper bussen i krysset ved Brødrene Johannesen, etter å ha kjørt fra dalen til øya, klatrer opp på taket og monterer TIL-flagg, er det helt greit for oss. Og da kan du kjøre sikkert og trygt hele veien til Giæverbukta og tilbake med et smil om munnen. Men da må den samme sjåføren stoppe i det samme krysset på vei tilbake, klatre opp på taket og montere ned TIL-flaggene igjen. Ellers vil det, som sagt, få kraftige konsekvenser.

Dette er konsekvenser som tindfotingene alene har kommet frem til, og styret i selve TUIL har ingenting med dette å gjøre. Men jeg vil benytte sjansen til å oppfordre alle tromsdalinger til å hjelpe til. Kjører det en Cominor-buss gjennom Tromsdalen med TIL-flagg på taket, skjer følgende:
1. Vi kommer til å huke bussen. Dette forutsetter selvfølgelig at det enda er snø i gatene og at det er forhold som muliggjør huking. Vi er selvfølgelig klar over at huking er farlig, og kommer derfor til å si i fra til sjåføren i forkant, enten ved et stort skilt, eller ved at noen går på bussen og informerer sjåføren. Kjører sjåføren videre da, vil det være fullstendig uansvarlig og han vil stå i fare for å miste sertifikatet. Han må dermed ut og diskutere med oss. Og den diskusjonen kommer ikke til å bli enkel. Vi kommer til å være barnlige i argumentasjonen, snakke utydelig og uartikulert, samtidig som vi nynner melodien på TUIL-sangen.
2. Vi kommer til å være trege med å betale på bussen. Og her vil vi alliere oss med alle gamle damer fra Tromsdalen. Vi kommer til å lete lenge i pengepungen etter enkroninger og femtiøringer, mens vi teller høyt og tydelig, for å gjøre størst mulig poeng av det hele. Og når vi endelig har funnet fram til 26kr, som forresten er en latterlig høy pris, kommer vi til å miste dem på gulvet, for så å måtte begynne på nytt.
3. Vi kommer til å ringe av for tidlig, late som om vi skal av, for så å peke i speilet og le av sjåføren som var så dum å gå på spøken. Og slik kan vi fortsette. Lenge.
Og alle disse tingene kommer vi til å gjøre med TUIL-skjerf rundt halsen.

Det er selvfølgelig en mulighet for at dette er en gigantisk feil fra Cominors side. At ledelsen i Cominor ikke har ment å provosere, men kanskje heller har vært en smule korttenkte. Og da skal vi naturligvis forstå dette. Vi er ikke fanatiske. Vi er derimot villige til å diskutere løsninger. Den største drømmen hadde jo vært hvis vi fikk en buss med eget flagg på toppen. Da hadde vi vært glade. Eller hvis vi kan tenke enda større. Tenk hvis alle bussene kunne kjørt med TUIL-flagg på våre kampdager, siden TIL og TUILs hjemmekamper sjelden kolliderer. Da skulle vi ikke kranglet på et og annet TIL-flagg i dalen. Eller til og med hvis begge lagene tilfeldigvis skulle ha hjemmekamp på samme dag, så kunne det vært ett TIL-flagg, og ett TUIL-flagg side om side på toppen av bussen. Både storebror og lillebror. For det er jo plass til to.

Følg debatten videre:
http://www.itromso.no/nyheter/article251369.ece#debattstart

Read Full Post »

Older Posts »