ANGST!!!

I dag har jeg virkelig kjent på angst!

Jeg gikk formidagstur med hundene. De var utstyrte med trekksæler og jeg hadde de i magebeltet. Lengre opp på magen bar jeg Axel i babybjørn sælen.

Vi gikk langs en skogssti som er akkurat bred nok til en person. Vi har gått denne stien et par ganger før, og det er aldeles nydelig natur og behagelig terreng når jeg har med Axel.

Qoralle stoppet og gikk ut til høyre for stien for å tisse. Jeg stoppet også opp for å vente på henne, og står på høyde med henne. Eliver står litt fremfor meg på stien, men snur opp kommer tilbake mot meg. Han skal så til å gå ut til venstre for meg på stien. Jeg ser etter hva han sikter seg inn mot, og rett ved siden av meg, på min venstre side, ligger en DIGER HUGGORM. Den er bare centimeter unna føttene mine!

Jeg handler i en slags effekt og bare drar begge hundene med meg i stramt bånd videre frem på stien. Qoralle som sitter og tisser på høyre side, og aner fred og ingen fare, blir dradd så hun ramler og ruller forover, men kommer seg på beina og klarer å henge med meg.

Huggormen krøllet seg sammen, men den bet ikke etter oss så vitt jeg fikk med meg.

Den angsten jeg fikk av dette var helt for jævlig. Jeg ble så redd! Også fordi den va så diger. Den va 4 ganger større en jeg innbilte meg en huggorm skulle være.
..også de grusomme øynene.!

Jeg var inne på tanken om å flytte hjem til Tromsø tidligere i dag… i tillegg plukket jeg enda en flått på Eliver da jeg kom hjem. grrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr…………

illustrasjonsfoto