Siden vi skal selge leiligheten og ha visning om noen uker er vi nå inne i en kontinuelig prosess hvor vi pakker, rydder, tømmer, kaster, lagrer og sorterer.
I dag gikk jeg igjennom sengetøyet, rett og slett for å skaffe litt oversikt.
Før Axel ble født var det en selvfølge for oss at hundene sov sammen med oss i vår seng om natten. Fornuften tilsa at annen praksis måtte innføres med barn i hus.
Bakdelen med å ha en hund med navn Eliver i sengen om natten var at når han ikke var trøtt, og han ikke hadde bein å tygge på, så tok han likegodt å spiste på sengklærne.
Konklusjonen etter oppryddingen er at vi ikke har kjøpt nye sengklær etter at Axel ble født, og jeg fant faktisk ikke et eneste sett som Eliver ikke hadde satt sine tenner i.
Jeg valgte å spare på de 4 dynetrekkene som var minst utsatt. Så får vi heller ønske oss nye sengklær til bursdager og jul!
🙂
Til Elivers forsvar må jeg nevne at han nå- i en alder av 5 år har sluttet å tygge på dynetrekkene. (for det hender han sover middagslur i sengen selv om han ikke får være der på natten)
Flott at han kanskje endelig er blitt voksen…
www.trillelaks.com 
Legg igjen en kommentar