Vi har den siste tiden blitt mer og mer oppmerksom på at det er relativt mye ørn i området hvor vi bor.
Senest i går sprang Eliver ned i fjæra og skremte opp ei ørn som satt der.
Om det er havørn eller kongeørn er jeg usikker på. Dog har leder i viltnemda, Kjell Robertsen, kommentert til avisa Nordlys i 2010 at det er mye havørn i området. Dette i forbindelse med en sak der ørna hadde tatt en hund på 7 kg.
Ørna tar jo både rein og rev,bl.a., så jeg skal være forsiktig med å føle meg trygg på at det er sikkert for hundene selv om de er av medium størrelse.
For ikke mange år siden ble en bishon frise tatt av ørn i fjæra i ramfjorden. Illustrasjonsfoto.
Her kan man lese om jenta på 3.5 år som ble tatt av en ørn:
http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98rnerovet_p%C3%A5_Leka
Poenget er vel at man skal være bevist når man har disse rovfugelene såpass nært. De er sultne og trenger mat, og vi må være påpasselig slik at den ikke får muligheten til å velge hund eller barn som føde!
Som oftest er det slik vi observerer ørna utenfor der vi bor. Da er det bare å samle troppene!
Bilde på dachs som er blitt ørnemat. Ørna slår ned på ryggen til hunden og klemmer klørne sine nesten igjennom kroppen til hunden. Som regel angriper ørna bakfra. Dette ørneangrepet skjedde i trøndelag, desember 2009.
Hundene er så og si aldri uten tilsyn utendørs. Men likevel. Man må være bevist den faren det kan være med rovdyr og husdyr som lever i samme område.
Ja pass på dem! E litt ørn her ute også, og i februar va det ei som sirkla og sirkla over mæ og Sandra. Kom bare nærmere ned. Vi holdt på å kaste pinna mens vi gikk etter veien. Æ kan love dæ at den pinnen fikk Sandra lov til å henge fast i mens vi gikk. Ikkje snakk om å kaste den så ørna evnt kunne prøve sæ.. Skummelt!
Man vet jo aldri ka dem gjør.. I fjor tok ørna et kje som va blitt ganske stort.
Gøril: herregud det e jo råskummelt når dem sirkle sånn!
Skjønne godt du ikke slapp pinnen og Sandra!!