I dag har vi trent på noe Eliver finner meget vanskelig. Nemlig å skille mellom ord. Vi får dette ok til i lavere stress når leksaker ikke er med i aktiviteten. (feks skille mellom å apportere ei penn og en liten tom papboks).
Mer vanskelig blir det når han må høre etter på mitt ord for å selektere ut hvilken leksak han skal apportere til meg.
Jeg har begynt med bare 2 leker og dette er noen av lekene som ikke har spesielt høy verdi og status hos Eliver.
Grunnen til at jeg ønsker å trene Eliver på et slikt høyt nivå er fordi det kan samenlignes med agilityen. Eliver må trene på å finne roen istedet for å ta samme leke (eller vei- i agilityen) som var rett sist.
Dette gjenspeilte seg gang på gang.
Dersom «ball» ga Eliver belønning første gang jeg sendte han, ville han automatisk gå til ballen de neste 3-8 gangene jeg sendte han tross for at jeg sa «tau». Utrolig frustrerede syntes Eliver, men absolutt noe han kan klare å jobbe seg igjennom. (ps: vi har gjort et forarbeid der jeg ba han hente «ball» mange ganger og «tau» mange ganger før jeg la lekene ved siden av hverandre og ba Eliver hente en av delene.)
Vi er jo helt i startfasen av denne treningen og Eliver synes det er gøy-gøy-gøy, men han forstår rett og slett ikke helt at det ikke er det samme som ga belønning sist som også gir belønning neste gang. Ordene på de to ulike lekene er kanskje ikke helt befestet heller hos Eliver, han forstår kanskje ikke enda hva som er hva- men vi får bare trene videre.
Planen er å etterhvert putte inn flere leker med nye navn. Utfordrende hjernetrim for Eliver som eeeelsker og apportere og eeeelsker leksaker!
«Ball» og «tau»
Qoralle har fått trene på en del av øvelsen «stå u marsj»: nemlig å bli stående når jeg går bak henne og inntill. Det går sakte men sikkert! 🙂
www.trillelaks.com 
Legg igjen en kommentar