Qoralle er 3 år og Eliver er 7 år.
4 år imellom.
De er sunne og friske, rett og slett i sin beste alder.
Jeg trener og konkurrerer med begge. Jeg går tur med dem hver for seg.
Hjemme, hvor vi ikke møter på andre hunder er den eneste plassen jeg trimmer og lufter dem sammen. Dette fordi de er greie alene på tur, men isammen er de verdens værste fillebikkjer, som bjeffer og gjør utfall mot alle andre hunder de ser.
Det krever dobbelt så mye tid å gå 2 turer istedet for 1. Logisk, men ikke effektivt.
Å ha 2 hunder i sin beste alder, både fysisk i forhold til trim og tur samt konkurransemessig i forhold til trening av ulike hundesporter krever av og til litt for mye.
Det er ubehagelig å sitte med dårlig samvittighet for at den ene hunden ikke fikk lang nok tur, den andre hunden fikk bare en økt med trening. Det er krevende å omstille seg fra treningen med den ene hunden og minuttet etter må du springe å ta ut den andre hunden fra bilen.
For all del: vi har det bra og vi koser oss med det vi gjør. Men jeg noterer til meg selv: det skal være minst 7-8 år imellom mine hunder i fremtiden. Kelpier er som regel friske og raske, og de varer lenge. De er ekstremt aktive og de er ekstremt krevende. En eier som ikke bruker sin kelpie fortjener ingen kelpie. Det er en arbeidshund! I tillegg er jeg sikker på at Eliver og Qoralle kommer til bli minst 15 år gamle, om ikke (mye) mer…
Bilde fra da jeg og Qoralle gikk en liten times morgentur i Tromsdalen i dag, før vi dro videre på hundetrening.
Uten Eliver ved sin side er Qoralle både lydig og snill på tur. Utrolig hvordan hundene kan gire og backe opp hverandre når de er sammen.
Vell, det var dagens negative utblåsning!
Man sier man skal tenke seg nøye om før man skaffer seg en hund. Jeg vil også påpeke viktigheten med å tenke seg nøye om før man kjøper hund nummer 2!
Jeg ville aldri vært mine hundevalg foruten, men mine erfaringer i forhold til mitt hundehold og min hundestil sier at det skal være større aldersforskjell neste gang.
Minn meg gjerne på dette jeg skriver nå, dersom det blir nødvendig!!
www.trillelaks.com 
Visst er det mye arbeid med to hunder,- spesielt når man i tillegg har små barn. Ingen tvil om at du tar oppgaven på alvor i alle fall; dine hunder kan vel neppe sies å lide noen nød 😉
Nei, jeg tror egentlig ikke mine hunder forstår hvor godt de egentlig har det…
Huff, 2 tura for dag, det må være ille. Det har iallefall ikkje æ tid til. Mine har også noen uvana de e sammen om, som i bilen, der de bjeffe margesint hvis noen nærme sæ, eller de høre/ser at æ kose/herje med en annen hund. Bilen e «demmes», så alle må bare holde sæ unna.. Og om den ene knurre litt til en fremmed hund, så e den andre der å «hjelpe til» med en gang. Ikkje å slåss, men å knøvle stakkaren som var der. Dette skjer heldigvis bare akkurat når dem e kommet ut av bilen, med en gang vi begynner å går så e alt i orden.
Det e vel kanskje seint no å overbevise dem om at du e sjefen i flokken, og har full kontroll på fremmede hunda dokker møte på tur? Kanskje noen har fasiten der ute? 🙂
Ja, gi meg en fasit….
Å vist du lurer på hvem som er sjefen i vår flokk er det i alle fall ikke meg. Vi har en slags usagt regel om at den som bråker høyest får viljen sin. Ikke spesielt kult i lengden…
Interessant å lese om andres erfaring med å ha flere hunder. Jeg fikk et råd for mange, mange år siden: Når man hadde hund(er) fra før, ble det anbefalt at den nye hunden ble mest preget på de tobente det første året. Fra den gang har jeg hatt en del rutiner som jeg har forsøkt å følge opp når ny valp kommer i hus. Valpen sover alltid ved sengen vår på soverommet, aldri sammen med en annen hund. Valpen er helt alene når vi er på jobb, den får ikke være i samme rom som en annen hund. Valpen tas mye med ut alene på turer og treninger. Dette synes jeg har fungert veldig bra. Den nye hunden blir selvstendig og mer knyttet til oss mennesker ennn resten av flokken.