Tromsøbrua er 1 km lang (1016m) og kobler selve Tromsøya sammen med fastlandet (Tromsdalen).
På den ene siden av gangveien er det åpen netting mot havet. På den andre siden er det autovern mot bilvei.
Qoralle missliker å gå over brua, og da er det bare en ting å gjøre: trene henne til å like det!!
Jeg kan godt forstå at hun ikke liker det. Som regel blåser det godt når man er midt utpå havet, det er mye trafikk rimelig nært, og det er god utsikt til maaaange meter ned til havet 😉
Første gang vi gikk over brua, ca 1 år siden, gikk hun bak meg med halen mellom bena. Andre gang gikk hun ved siden av meg. I dag gikk hun foran meg, slik hun vanligvis gjør på tur. Jeg tror dette er 4 eller 5 gang vi går over brua.
I dag står ørene ut sideveis, hvilket betyr at hun er litt slukøret. Men, likevel. Trening hjelper og Qoralle blir tryggere og tryggere fr hver gang vi tar turen over brua.
Jeg minner meg selv på «det man gjør ofte blir man god på».
Dagens søndagstur ble på 1.5 time og vi så sola! Tromsøværinger blir nærmest religiøse i slutten av januar hvert år. Etter at sola har vært borte i den eviglange mørketiden våkner hele byen til livs med glede og smil. SOLA ER TILBAKE!!
Det er godt å bo i Tromsø i disse tider 🙂
Jeg har enda ikke sett sola, men jeg blir lykkelig bare av å se at den skinner på landskapet 🙂 Jeg synes mørketida er knugende, og trekker et lettelsens sukk hver gang den er over; vi klarte det,- igjen 🙂 (akkurat som om vi har noe valg…)
Du skriver det så godt, Åsa! «vi klarte det,-igjen» 🙂