I helgen ble det mye agility på Qoralle. Mandag og tirsdag tok vi fri fra treningen, men Qoralle fikk selvsagt trim i form av tur og jogging sammen med Mats.
Onsdag var vi klar for trening igjen, denne gangen lydighet. Jeg, Mari, Åsa og Marita trente på mandela (som endelig er snø\isfri!).
Qoralle var høyt i stress, lett på lyd og utålmodig. Jeg ser virkelig verdien av å kontinuelig jobbe mye med lydigheten hvor hun skal jobbe, konsentrere seg, være hurtig men samtidig lugn.
Jeg jobbet hele første økten kun med kjedelig tørrfor, hyppig belønning og ingen leke. Høres kanskje ut som saddisme i enkelte hundetreneres ører, men helt nødvendig for å få henne i den modusen som vi begge kan trives å jobbe i. Blir forventningene for høye på (agility)fart, morro, leker og julaftenmåltider, så koker hun seg opp og konsentrasjonen forsvinner.
På økt to derimot så klarte hun å jobbe uten lyd og med alle beina i bakken, og derav kunne jeg gradvis putte inn litt pølser og lek.
Jeg er fornøyd med at jeg klarer å regulere henne inn i den modusen som passer best for arbeidet. Dersom jeg trenger fart og høy intensitet, så henter jeg det fram på et knips. Men det er også ekstremt viktig for meg at vi også klarer å jobbe ned stresset og inn i et jevnt arbeidstempo dersom det er viktig.
Også i dag har vi vært på morgentrening i lydighet. 9:30 møttes jeg, Åsa og Mari på mandela. I dag føltes det veldig bra å jobbe med Qoralle. Hun hadde den intensiteten og konsentrasjonen som jeg ønsker i lydigheta. Jeg ser virkelig verdien av å jobbe med lydighetsrettet trening, spesielt i denne perioden hvor vi samtidig kjører mye agility. Hun trenger lydigheten for å samle seg selv!
Både i går og i dag fikk vi kjørt 2 økter med fellesdekk. I hele vinter har hun ligget på matte på dekken, på grunn av disse krystallene i urinen og for å forebygge uvi. Nå som snøen er borte og vi nærmer oss konkurranse så må vi plukke bort denne matte-hjelpen.
Det ble litt lettere sagt en gjort, og jeg opplever at Qoralle gjør kreative tiltak for å finne seg matter hun kan ligge på (reiser seg fra fellesdekken, går å legger seg på et filtteppe som lå oppå et sammenlagt møne- for så fortsette dekken der feks).
Hun vegrer også for å legge albuene helt ned i bakken når hun ikke har teppe, slik at det blir en mellomting mellom dekk og sitt. Her må vi bare trene videre!
Vinteren går mot slutten og matta må bort! 😉
I helga skal vi passe shelitevalepn «Seff» på 6 måneder. Qoralle er kjempeflink med valper, så det skal nok gå strålende. Her et bilde av broren Qarat, som også er en flinkis med sin nye lillesøster:
Read Full Post »
www.trillelaks.com 