Forrige helg var jeg i Lier, Buskerud, og startet til blodsporprøve både lørdag og søndag. Jeg synes blodspor er vanskelig! Akkurat derfor legger jeg endel tid og energi i å lære meg mer om blodspor.
Jeg la aldri skjul på at jeg startet på blodsporprøven for å få erfaring og læring. Jeg sa også til dommeren at jeg ikke hadde meldt på i håp om å sanke 1.priser.
Dommer så på meg med et merkelig blikk og spurte om jeg var klar over at blodleggere og dommere ofte gjorde sin innsats på dugnad, uten betaling?
Jeg svarte at jeg har betalt like mye som alle andre for å få gå opp til denne prøven, så jeg forventer faktisk å få sjansen til å gå fra start til slutt i sporet. I tillegg sa jeg at dersom man skal lære seg noe så må man skaffe seg erfaring, og at jeg følte det var helt greit å si dette til dommeren da han heller kunne ta på seg «utviklings og potensial-brillene» da han fulgte meg i sporet, i stedet for «bedømmelse og kritikk-brillene».
Jammen ble ikke argumentene mine akseptert! Både lørdag og søndag fikk jeg følge av dommer og sporlegger som var eksemplarisk i forhold til å gi meg informasjon og tilbakemeldinger.
Den største utfordringen jeg har med Qoralle er at det er vanskelig å lese når hun er av eller på blodet. De aller fleste hunder er greie å lese i forhold til dette da de øker tempoet når de er av, og du klarer å se at snuten går opp. Qoralle sporer ekstremt rolig og nøyaktig, hun leter på hver eneste flekk. Alle prøvene vi har gått er hun blitt berømmet for nøyaktighet og godt tempo. Bakdelen med nettopp dette er at det gjør det mer utfordrende for meg som hundefører å lese når hun runderer. Jeg må rett og slett gjøre dette mer for å lære meg.
På alle prøvene vi har startet er det nettopp oppholdet i blodet som har vært utslagsgivende i forhold til resultatet. På vår første prøve hvor vi gikk til en 2.pris var det blodoppholdet i vinkel som gjorde at vi ikke gikk til en 1.pris. Runderingen var noen meter for lang.
På vår siste prøve forrige søndag fikk vi 0.premie allerede etter 30 meter. Sporet begynte på en sti og gikk langs stien i 30 meter før det ble en god vinkel uten blod ut av stien. En klassisk nybegynnerfeil der hunden fortsetter og lete blod langs stien for langt \ lenge før den starter å rundere ut i terrenget og ut av stien.
Vi noterer at dette skal virkelig trenes på.
Sporene vi gikk i Lier var utfordrende på mange måter og vi fikk møte mange nye hindringer som Qoralle klarte bra tross at jeg stusset på om sporet virkelig kunne gå slik.
– tett inntill hyttevegg
– over bekker (hoppe over)
– krysse elver (må gå over elva, vann langt over fjellskoene)
– hoppe over gjernder (et gjerde måtte jeg løfte qoralle over, det andre kunne hun bare hoppe over selv)
– inn i ekstremt tett skog og busker.
Dommeren forklarte som rett var at et skadet dyr krysser både jernbaner, veier, elver med mere og disse sporene skal være reelle! Gjerdet vi krysset ville bare vært for en elg å trå over, den trengte nesten ikke løfte bena engang.
Jeg har i alle fall lært at jeg aldri skal sette mentale stoppere og styre hunden når den jobber. Dersom Qoralle mener vi skal krysse en elv, gå over et gjerde, gå inntill en hyttevegg eller annet, så gjør vi det!!!
Blodspor er gøy. Jeg har mange notater fra helgen og mye som skal trenes på utover høsten. Hverken jeg eller Qoralle er talentfulle i blodspor, men vi har vilje og motivasjon, og det er kanskje det viktigste verktøyet!
Read Full Post »
www.trillelaks.com 