Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for august 2012

I går skulle Bowling og Qoralle være alene hjemme mens jeg og Mats var på Døgnvillfestivalen.

Qoralle fikk seg en joggetur sammen med Mats før vi dro. Bowling som skal holdes i ro på grunn av knekt bein i foten, fikk en god og nyttig søksøkt!

Axel fikk utdelt en skål med (litt) rå kjøttdeig i, som han gledelig gjemte på ulike stedet i stua (på gulvet), mens jeg og Bowling ventet i gangen.

De 2 første gangene måtte vi fortelle Bowling hvor skålen var, slik at han skulle skjønne leken. På gang nummer 3 satt jeg og Axel oss i sofan og ventet ut Bowling. Det tok laaaaang tid, og Bowling brukte overhodet ikke (søks)nesen. Når jeg tenker over det har han også tidligere mest bare brukt lyd og bevegelse som informasjonskilde, feks når han fanger fluer eller jakter leker.

Det hele løste seg med at Bowling passerte skålen ved en tilfeldighet, rimelig nært, (men ikke så den). Plutselig fikk han fert av kjøttdeigen, og han bråsnudde på stedet og fant belønningen sin.

Veldig gøy å se de tre neste (og siste) gangene vi plasserte ut skålen. Bowling brukte nesen og letet på en helt annen måte, enn det han gjorde de første 3 gangene.

Så gøy å se denne lille utviklingen! 🙂

Slenger med et bilde jeg tok under Døgnvillfestivalen da Kent spilte:

Det gikk tilsynelatende veldig bra for hundene å være hjemme alene. Begge lå løse i hele huset (altså ikke i bur eller grind). Når vi kom hjem lå begge i sofan. Bowling hadde heller ikke hatt noen uhell inne. 🙂

Read Full Post »

2 av Qoralles kullbrødre har sanket resultater den siste tiden, og det vil jeg berømme:

Quito har fått tittelen KORAD etter godkjent eksteriørdel og hele 475 poeng på mentalbiten. YEY!

Qarat har konkurrert C-spor og fått opprykk til B. YEY!

Gratulerer så mye! 🙂

Qarat

Read Full Post »

Knekk i labben

Mandags kveld la jeg plutselig merke til at Bowling tidvis ikke ville trø ordentlig ned på venstre baklabb. Jeg hadde vært sammen med han hele dagen og jeg har aboslutt ikke fått med meg at han har gjort noe som helst som skulle tilsi at han skulle fått vondt.

Ettersom dagene gikk i uka holt jeg labben under observasjon. Han haltet innimellom, men viste ellers ingen tegn til å ha vondt.

Når jeg tok på labben viste han ingen tegn til ubehag.

Jeg mistenkte derfor at han hadde fått seg en muskulær strekk og håpet på at det skulle gi seg etter noen dager med hvile.

Fredag var han fortsatt litt halt og fant ut det var på tide og oppsøke veterinær.

Veterinæren undersøkte Bowling og kunne ikke forstå hva som fororsakte haltingen. Bowling lot seg fint undersøke, og ga ingen uttrykk for smerte.

Vi bestemte oss derfor for å ta røntgen.

På bildene kunne vi se at han hadde et brudd i støttebeindet til venstre baklabb.

Heldigvis et lite og veldig rett brudd.

Konklusjon: 4 uker med hvile. ngen lek, ingen trapper og kun korte turer i bånd. Metacam (medisin) i 2 uker.

Bruddet var heldigvis slik at det rett og slett leger seg selv. Ingen operasjon eller gips er nødvendig, bare hvile og ro slik at beinet får gro.

Veterinæren mente at det vil gro seg til og at han sansynligvis ikke vil ha noen som helst plager av dette i voksen alder.

Stakars lille Bowling, la oss håpe han har hatt sin dose med veterinærbesøk nå!!

Read Full Post »

Lille Bowling på vel 5 måneder har vært hos oss noen perioder i løpet av sommeren. Planen fremover er at han skal fortsatt eies av Siv og kennel Småfotan, men ha fast adresse hos oss.

Bowling er av rasen

Lancashire Heeler,

en liten kugjeter, opprinnelig fra england. I tillegg til å gjete ku sier rasebeskrivelsen at den ble brukt til å fange rotter og kaniner. Jeg håper virkelig at han skal slippe å fange både rotter og kaniner her på gården vi bor, men dersom han kunne ta i et tak når det kommer til MUS, spesielt de som kommer inn i vårt hus, så skal jeg være han evig takknemlig.

Planen er altså at Bowling skal få leve det glade liv som gårdshund hos oss. Litt trening skal jeg på ingen måte utelukke, men det er altså ikke trening og konkurranser som står i fokus.

«Han er så søt når han sover»

 

Bowling ble født med hjertefeil som kirurgisk er rettet opp i Tyskland. Mange har spurt med om dette, og her er en link til Sivs blogg, hvor det står litt mer:

http://smafotan.wordpress.com/2012/05/12/hjerte-smerte/

 

Qoralle er superflink, som alltid, og jeg er helt sikker på at hun får Bowling til å føle seg mer en nk velkommet i vårt hjem.

Axel sier daglig at han eeeeeeeeeelske Båbbling, så kontakten dem imellom er det ingenting å utsette på 😉

Read Full Post »

Åsfjellet besøkte vi mange ganger i fjor, og også i år er den med på Ti på Topp programmet.

Dette var Axels topp nummer 5 av året og han har derfor bestått kravet for premiering (for alle under 12 år).

Følgende topper har han så langt besteget i år:

Tromsøvarden, Ørnfløya, Slaktarhaugen, Rismålhøgda og Åsfjellet.

Med på turen til Åsfjellet var jeg, Axel, Qoralle, Mommo, Moffa, Zebastian og Jonatan.

I dag var det Moffa som sto for middagen, og vi fikk servert kyllingvinger og rundstykker på toppen. Sist vi gikk sammen var det vi som hadde pølser på termos til servering. En hyggelig ting å gjøre sammen en ettermiddag etter jobb, skole og barnehage: gå på en fjelltopp og spise middagen der!

Tåka har vært dominerende i værbildet de siste dagene.

Den har vært veldig lav og på fjellturen kom vi et godt stykke over tåka. Turværet var derfor upåklagelig med deilig sol 🙂

Det har vært litt mye fjelltrim på meg den siste tida og nå har kroppen sagt stopp. Selv om lysta er tilstedet for å gå på fjellet daglig så skal jeg forsøke å holde meg i ro noen dager nå. Bowling har også skadet foten sin og må ta livet med ro noen dager.

Qoralle og Mats derimot… ryktes om en mil med lett jogg i løpet av ettermiddagen. 😉

Read Full Post »

9. august gikk jeg, Mats og Qoralle en lang tur i fjellet. Vi parkerte ved fjellheisen og gikk sørgående rute opp til Fløya (671 moh). Videre fortsatte vi innover, over Bønntuva (776moh) og ned Djupdalen . Vi tok så turen oppom Rødryggen (776 moh) før vi gikk ned den gamle gruveveien forbi Røde Korshytta (442 moh), Svarthammaren og gikk ned i Tromsdalen. Turen tok totalt 6 timer.

Både Fløya og Rødryggen er fjell som er med på årets 10 på topp.

Bildet er tatt like før vi skal gå opp Bønntuva:

 

 

Read Full Post »

Rismålhøgda på Ringvassøya var for oss en ny fjelltur i ti på topp programmet. 283 meter over havet, og den siste av årets «grønne topper» (letteste kategori) for oss. Vi har tidligere besøkt Tromsøvarden, Ørnfløya og Slaktarhaugen.

Disse «grønne toppene» har passet perfekt for Axel på 3 år!

Med på turen i dag var meg, Axel, Mats, Qoralle og Bowling.

Read Full Post »

Dette er virkelig etterskuddsblogging, men 25. juli besøkte vi slaktarhaugen. Her kommer en kort blogg for å dokumentere og notere 😉

Fjorårets besøk kan du lese om her: https://eliver.wordpress.com/2011/06/19/slaktarhaugen-topp-nummer-3/

Med på årets tur var jeg, Mats, Axel, Qoralle, Bowling, Mommo, Zebastian og Jonatan.

Bildebevis:

 

 

Read Full Post »

Instagram

Følg meg gjerne på instagram. Brukernavnet mitt er selvfølgelig Trillelaks 🙂

Her er et bilde jeg la ut på instagram tidligere i dag. Jeg har lekt bryllupsfrisør og jeg ble godt fornøyd med resultatet 🙂

Read Full Post »

Blodspor i Lier

Forrige helg var jeg i Lier, Buskerud, og startet til blodsporprøve både lørdag og søndag. Jeg synes blodspor er vanskelig! Akkurat derfor legger jeg endel tid og energi i å lære meg mer om blodspor.

Jeg la aldri skjul på at jeg startet på blodsporprøven for å få erfaring og læring. Jeg sa også til dommeren at jeg ikke hadde meldt på i håp om å sanke 1.priser.

Dommer så på meg med et merkelig blikk og spurte om jeg var klar over at blodleggere og dommere ofte gjorde sin innsats på dugnad, uten betaling?

Jeg svarte at jeg har betalt like mye som alle andre for å få gå opp til denne prøven, så jeg forventer faktisk å få sjansen til å gå fra start til slutt i sporet. I tillegg sa jeg at dersom man skal lære seg noe så må man skaffe seg erfaring, og at jeg følte det var helt greit å si dette til dommeren da han heller kunne ta på seg «utviklings og potensial-brillene» da han fulgte meg i sporet, i stedet for «bedømmelse og kritikk-brillene».

Jammen ble ikke argumentene mine akseptert! Både lørdag og søndag fikk jeg følge av dommer og sporlegger som var eksemplarisk i forhold til å gi meg informasjon og tilbakemeldinger.

Den største utfordringen jeg har med Qoralle er at det er vanskelig å lese når hun er av eller på blodet. De aller fleste hunder er greie å lese i forhold til dette da de øker tempoet når de er av,  og du klarer å se at snuten går opp. Qoralle sporer ekstremt rolig og nøyaktig, hun leter på hver eneste flekk. Alle prøvene vi har gått er hun blitt berømmet for nøyaktighet og godt tempo. Bakdelen med nettopp dette er at det gjør det mer utfordrende for meg som hundefører å lese når hun runderer. Jeg må rett og slett gjøre dette mer for å lære meg.

På alle prøvene vi har startet er det nettopp oppholdet i blodet som har vært utslagsgivende i forhold til resultatet. På vår første prøve hvor vi gikk til en 2.pris var det blodoppholdet i vinkel som gjorde at vi ikke gikk til en 1.pris. Runderingen var noen meter for lang.

På vår siste prøve forrige søndag fikk vi 0.premie allerede etter 30 meter. Sporet begynte på en sti og gikk langs stien i 30 meter før det ble en god vinkel uten blod ut av stien. En klassisk nybegynnerfeil der hunden fortsetter og lete blod langs stien for langt \ lenge før den starter å rundere ut i terrenget og ut av stien.

Vi noterer at dette skal virkelig trenes på.

Sporene vi gikk i Lier var utfordrende på mange måter og vi fikk møte mange nye hindringer som Qoralle klarte bra tross at jeg stusset på om sporet virkelig kunne gå slik.

– tett inntill hyttevegg

– over bekker (hoppe over)

– krysse elver (må gå over elva, vann langt over fjellskoene)

– hoppe over gjernder (et gjerde måtte jeg løfte qoralle over, det andre kunne hun bare hoppe over selv)

– inn i ekstremt tett skog og busker.

Dommeren forklarte som rett var at et skadet dyr krysser både jernbaner, veier, elver med mere og disse sporene skal være reelle! Gjerdet vi krysset ville bare vært for en elg å trå over, den trengte nesten ikke løfte bena engang.

Jeg har i alle fall lært at jeg aldri skal sette mentale stoppere og styre hunden når den jobber. Dersom Qoralle mener vi skal krysse en elv, gå over et gjerde, gå inntill en hyttevegg eller annet, så gjør vi det!!!

Blodspor er gøy. Jeg har mange notater fra helgen og mye som skal trenes på utover høsten. Hverken jeg eller Qoralle er talentfulle i blodspor, men vi har vilje og motivasjon, og det er kanskje det viktigste verktøyet!

Read Full Post »