Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for august, 2012

I går skulle Bowling og Qoralle være alene hjemme mens jeg og Mats var på Døgnvillfestivalen.

Qoralle fikk seg en joggetur sammen med Mats før vi dro. Bowling som skal holdes i ro på grunn av knekt bein i foten, fikk en god og nyttig søksøkt!

Axel fikk utdelt en skål med (litt) rå kjøttdeig i, som han gledelig gjemte på ulike stedet i stua (på gulvet), mens jeg og Bowling ventet i gangen.

De 2 første gangene måtte vi fortelle Bowling hvor skålen var, slik at han skulle skjønne leken. På gang nummer 3 satt jeg og Axel oss i sofan og ventet ut Bowling. Det tok laaaaang tid, og Bowling brukte overhodet ikke (søks)nesen. Når jeg tenker over det har han også tidligere mest bare brukt lyd og bevegelse som informasjonskilde, feks når han fanger fluer eller jakter leker.

Det hele løste seg med at Bowling passerte skålen ved en tilfeldighet, rimelig nært, (men ikke så den). Plutselig fikk han fert av kjøttdeigen, og han bråsnudde på stedet og fant belønningen sin.

Veldig gøy å se de tre neste (og siste) gangene vi plasserte ut skålen. Bowling brukte nesen og letet på en helt annen måte, enn det han gjorde de første 3 gangene.

Så gøy å se denne lille utviklingen! 🙂

Slenger med et bilde jeg tok under Døgnvillfestivalen da Kent spilte:

Det gikk tilsynelatende veldig bra for hundene å være hjemme alene. Begge lå løse i hele huset (altså ikke i bur eller grind). Når vi kom hjem lå begge i sofan. Bowling hadde heller ikke hatt noen uhell inne. 🙂

Read Full Post »

2 av Qoralles kullbrødre har sanket resultater den siste tiden, og det vil jeg berømme:

Quito har fått tittelen KORAD etter godkjent eksteriørdel og hele 475 poeng på mentalbiten. YEY!

Qarat har konkurrert C-spor og fått opprykk til B. YEY!

Gratulerer så mye! 🙂

Qarat

Read Full Post »

Knekk i labben

Mandags kveld la jeg plutselig merke til at Bowling tidvis ikke ville trø ordentlig ned på venstre baklabb. Jeg hadde vært sammen med han hele dagen og jeg har aboslutt ikke fått med meg at han har gjort noe som helst som skulle tilsi at han skulle fått vondt.

Ettersom dagene gikk i uka holt jeg labben under observasjon. Han haltet innimellom, men viste ellers ingen tegn til å ha vondt.

Når jeg tok på labben viste han ingen tegn til ubehag.

Jeg mistenkte derfor at han hadde fått seg en muskulær strekk og håpet på at det skulle gi seg etter noen dager med hvile.

Fredag var han fortsatt litt halt og fant ut det var på tide og oppsøke veterinær.

Veterinæren undersøkte Bowling og kunne ikke forstå hva som fororsakte haltingen. Bowling lot seg fint undersøke, og ga ingen uttrykk for smerte.

Vi bestemte oss derfor for å ta røntgen.

På bildene kunne vi se at han hadde et brudd i støttebeindet til venstre baklabb.

Heldigvis et lite og veldig rett brudd.

Konklusjon: 4 uker med hvile. ngen lek, ingen trapper og kun korte turer i bånd. Metacam (medisin) i 2 uker.

Bruddet var heldigvis slik at det rett og slett leger seg selv. Ingen operasjon eller gips er nødvendig, bare hvile og ro slik at beinet får gro.

Veterinæren mente at det vil gro seg til og at han sansynligvis ikke vil ha noen som helst plager av dette i voksen alder.

Stakars lille Bowling, la oss håpe han har hatt sin dose med veterinærbesøk nå!!

Read Full Post »

Lille Bowling på vel 5 måneder har vært hos oss noen perioder i løpet av sommeren. Planen fremover er at han skal fortsatt eies av Siv og kennel Småfotan, men ha fast adresse hos oss.

Bowling er av rasen

Lancashire Heeler,

en liten kugjeter, opprinnelig fra england. I tillegg til å gjete ku sier rasebeskrivelsen at den ble brukt til å fange rotter og kaniner. Jeg håper virkelig at han skal slippe å fange både rotter og kaniner her på gården vi bor, men dersom han kunne ta i et tak når det kommer til MUS, spesielt de som kommer inn i vårt hus, så skal jeg være han evig takknemlig.

Planen er altså at Bowling skal få leve det glade liv som gårdshund hos oss. Litt trening skal jeg på ingen måte utelukke, men det er altså ikke trening og konkurranser som står i fokus.

«Han er så søt når han sover»

 

Bowling ble født med hjertefeil som kirurgisk er rettet opp i Tyskland. Mange har spurt med om dette, og her er en link til Sivs blogg, hvor det står litt mer:

http://smafotan.wordpress.com/2012/05/12/hjerte-smerte/

 

Qoralle er superflink, som alltid, og jeg er helt sikker på at hun får Bowling til å føle seg mer en nk velkommet i vårt hjem.

Axel sier daglig at han eeeeeeeeeelske Båbbling, så kontakten dem imellom er det ingenting å utsette på 😉

Read Full Post »

Åsfjellet besøkte vi mange ganger i fjor, og også i år er den med på Ti på Topp programmet.

Dette var Axels topp nummer 5 av året og han har derfor bestått kravet for premiering (for alle under 12 år).

Følgende topper har han så langt besteget i år:

Tromsøvarden, Ørnfløya, Slaktarhaugen, Rismålhøgda og Åsfjellet.

Med på turen til Åsfjellet var jeg, Axel, Qoralle, Mommo, Moffa, Zebastian og Jonatan.

I dag var det Moffa som sto for middagen, og vi fikk servert kyllingvinger og rundstykker på toppen. Sist vi gikk sammen var det vi som hadde pølser på termos til servering. En hyggelig ting å gjøre sammen en ettermiddag etter jobb, skole og barnehage: gå på en fjelltopp og spise middagen der!

Tåka har vært dominerende i værbildet de siste dagene.

Den har vært veldig lav og på fjellturen kom vi et godt stykke over tåka. Turværet var derfor upåklagelig med deilig sol 🙂

Det har vært litt mye fjelltrim på meg den siste tida og nå har kroppen sagt stopp. Selv om lysta er tilstedet for å gå på fjellet daglig så skal jeg forsøke å holde meg i ro noen dager nå. Bowling har også skadet foten sin og må ta livet med ro noen dager.

Qoralle og Mats derimot… ryktes om en mil med lett jogg i løpet av ettermiddagen. 😉

Read Full Post »

9. august gikk jeg, Mats og Qoralle en lang tur i fjellet. Vi parkerte ved fjellheisen og gikk sørgående rute opp til Fløya (671 moh). Videre fortsatte vi innover, over Bønntuva (776moh) og ned Djupdalen . Vi tok så turen oppom Rødryggen (776 moh) før vi gikk ned den gamle gruveveien forbi Røde Korshytta (442 moh), Svarthammaren og gikk ned i Tromsdalen. Turen tok totalt 6 timer.

Både Fløya og Rødryggen er fjell som er med på årets 10 på topp.

Bildet er tatt like før vi skal gå opp Bønntuva:

 

 

Read Full Post »

Rismålhøgda på Ringvassøya var for oss en ny fjelltur i ti på topp programmet. 283 meter over havet, og den siste av årets «grønne topper» (letteste kategori) for oss. Vi har tidligere besøkt Tromsøvarden, Ørnfløya og Slaktarhaugen.

Disse «grønne toppene» har passet perfekt for Axel på 3 år!

Med på turen i dag var meg, Axel, Mats, Qoralle og Bowling.

Read Full Post »

Older Posts »