Skru på nesen lille venn!

I går skulle Bowling og Qoralle være alene hjemme mens jeg og Mats var på Døgnvillfestivalen.

Qoralle fikk seg en joggetur sammen med Mats før vi dro. Bowling som skal holdes i ro på grunn av knekt bein i foten, fikk en god og nyttig søksøkt!

Axel fikk utdelt en skål med (litt) rå kjøttdeig i, som han gledelig gjemte på ulike stedet i stua (på gulvet), mens jeg og Bowling ventet i gangen.

De 2 første gangene måtte vi fortelle Bowling hvor skålen var, slik at han skulle skjønne leken. På gang nummer 3 satt jeg og Axel oss i sofan og ventet ut Bowling. Det tok laaaaang tid, og Bowling brukte overhodet ikke (søks)nesen. Når jeg tenker over det har han også tidligere mest bare brukt lyd og bevegelse som informasjonskilde, feks når han fanger fluer eller jakter leker.

Det hele løste seg med at Bowling passerte skålen ved en tilfeldighet, rimelig nært, (men ikke så den). Plutselig fikk han fert av kjøttdeigen, og han bråsnudde på stedet og fant belønningen sin.

Veldig gøy å se de tre neste (og siste) gangene vi plasserte ut skålen. Bowling brukte nesen og letet på en helt annen måte, enn det han gjorde de første 3 gangene.

Så gøy å se denne lille utviklingen! 🙂

Slenger med et bilde jeg tok under Døgnvillfestivalen da Kent spilte:

Det gikk tilsynelatende veldig bra for hundene å være hjemme alene. Begge lå løse i hele huset (altså ikke i bur eller grind). Når vi kom hjem lå begge i sofan. Bowling hadde heller ikke hatt noen uhell inne. 🙂