Det føles helt uvirkelig når jeg tenker tilbake på mitt og qoralles agilityår 2012. Hva hendte?
Jeg er så stolt over det vi har fått til. Jeg er så takknemlig.
Mange ganger prøver jeg å forstå hvordan vi har klart det vi har gjort og det er vanskelig å finne svar. Vi har ikke svettet mye. Jeg har kun grått av glede. Jeg har ikke blødd for våre seiere.
Jeg har kommet frem til at oppskriften på suksess er ikke konstant, og den preges av store individuelle forskjeller. Qoralle er unik og jeg er unik, akkurat som alle andre her i verden!
I slutten av 2011 snakket qoralle med en dyktig dyretolk. Hun sa; «Nå skal vi ta de små øyeblikkene og gjøre de store sammen. Jeg bærer han med meg i det vi gjør.» (Han=Eliver)
Mitt fokus har vært nettopp dette. Alle de små øyeblikkene skal gjøres store!
Hvert eneste løp, uansett resultat har jeg fokusert på noe bra fra løpet.
Kanskje har jeg ikke klart det med en gang bestandig, men heldigvis har jeg hatt Mats ved min side som tar tak i meg og spør hvor jeg skal holde fokuset.
Skal du bry deg om pinnen som datt i bakken, eller skal du bry deg om de 19 andre hindrene som ble passert feilfritt?
Hurra for atter en god start!
Hurra for feltet!
Hurra for presis thredlearm!
På midnattsolhoppet i slutten av juli konkurrerte vi i klasse 1.
Gledelig var det at gode løp kom som perler på en snor og vi fikk springe hele 2 dager med ledertrøye!
I løpet av stevnet klarte vi å etablere oss i klasse 2 både Agility og hopp.
I september fikk vi siste opprykspinnen til kl.3.
En helt ubeskrivelig følelse! 2 måneder tidligere var vi i klasse 1, og nå fikk jeg utdelt «billetten» til Agility NM 2013!
Debuten i Agilityhopp 3 ble under selveste NKK Tromsø.
Et løp vi gikk feilfritt!
Debutere i klasse 3 med feilfritt løp! Det føltes SÅ bra! Jeg skulle likevel møte på en av mine største utfordringer. Smile og feire en slik fantastisk debut uten å føle bitterhet. Jeg ble nemlig nummer 4. 2 «storcert» ble delt ut. Den ene før meg på lista var allerede champion. Altså gikk storcertet til nummer 3, og det var så lite som skilte oss på tiden.
Bittert? Nei. Det kan det ikke være.
Jeg og qoralle gjorde vårs beste. Vi gjorde en knalldeby i klasse 3. Vi gikk feilfritt, godt under tida. Vi er gode!!
Årets siste stevne i nord-Norge var i Narvik. Dobbeltstevne.
Lørdagen sprang qoralle under første hinder i hoppløpet. I agility fikk vi en dustete vegring på en tunell i et ellers feilfritt løp.
Halve natta fra lørdag til søndag ble brukt til å fokusere på alt som var bra. Ikke bare fra vegringsløpet samme dag, men fra hele sesongen.
Men samtidig en realistisk tankegang på hvilke hindringer vi ikke er klare for, og hvor jeg må være religiøs.
Den søndagen skal jeg alltid huske.
Dobbelnolla.
Dobbel Cert.
Dobbel seier.
Jeg må fortsatt den dag i dag ta frem certene innimellom og se på de og minne meg på at det er sant.
Vi avsluttet sesongen 2012 på Norwegian open.
6 minutters briefing, trangt om plassen. Det var vanskelig for meg!
Vi klarte likevel å ta oss til finalen og plassere oss som nr 27 av 133 startende hunder.
Qoralle. Jeg elsker deg!
Takk til Mats og Axel som alltid er der!
Takk til gode treningsvenner som heier, hjelper og lærer oss!
❤
Agilityåret 2013 blir nye kule utfordringer og små øyeblikk som skal gjøres store! Jeg gleder meg!
Godt nyttår!
