Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Fjellturer’ Category

Ny rekord på høydemeter i dag: Rødryggen er 776 meter over havet.

I dag gikk jeg, mamma, min bror Zebastian og Qoralle the dog den lange veien opp til Rødryggen. I kartboka til 10-på topp anslår de at turen er ca 19 km tur\retur og tar 4 til 6 timer.

Vi fulgte turstiene inni Tromsdalen forbi Dalheim og opp til tindfoten. Videre gikk vi opp Svarthammaren og til Rødekors-hytta. Her tok vi lunchpause. Litt vind, men vi fant godt le på baksiden av hytta.

Videre fulgte vi den gamle gruveveien (nesten helt inn til gruvene). Etter Litjevannet og Pikevannet tok vi til venstre av stien, 90 grader.

Bilde av Rødryggen med Pikevannet forann. Man må rundt dette vannet for å komme til stenbrua for å komme over.

Bilde av mamma og Zebastian som går over stenbrua.

Etter man har tatt av fra den gamle gruveveien er det ingen sti å følge. 10-på topp teamet har selvfølgelig merket veien videre opp til Rødryggen. Dog skal det sies at det var dårlig merket, og flere steder måtte vi gjette retningen videre. Dette resulterte i noen små omturer. I tillegg kom det tåke «kastende over oss» idet vi var nesten på toppen.

Vi så en varde som vi gikk imot, men i ettertid skjønte vi at det var varden ved Salen vi hadde sett. Oppå toppen flatet det ut og vi skulle gå ca 200 meter før vi så varden på Rødryggen. På grunn av tåka hadde vi også veldig dårlig sikt. Heldigvis fikk jeg tilfeldigvis øye på rett varde før den forsvant bak tåka igjen. Merkingen av løypa hadde vi også mistet.

Vi skrev oss inn i boka og fikk med oss koden før vi i hast satte kursen ned fra det værste tåkehavet igjen. Heldigvis letta tåka fort, og nedturen gikk flott.

Totalt brukte vi 5 1\2 time på turen inkludert lunchpause og andre småstopp.

Nå er både jeg og Qoralle helt kjørt og vi har tenkt å ligge rett ut på sofan resten av kvelden! 😉

Read Full Post »

I dag har det vært et nydelig sommervær i Tromsø. Jeg, Mats og hundene benyttet dagen til å bestige Tverrfjellet. Axel var ikke med denne gangen, han var på besøk hos farmor og farfar og koset seg godt der 🙂

Tverrfjellet var et tungt fjell! En ting var at det var meget varmt og nesten vindstille. En annen ting er at Mats (som i tillegg vanligvis bærer Axel i meis når vi går) er i toppform! Mats har trent hard og godt den siste tiden og da var det ikke lett for utrente meg å henge med!

For all del, Mats var både hjelpsom og grei, og jeg synes det er supert at han er så godt trent. Stemningen var også god hele veien. Men for min egen del var det ekstra tungt å hele tiden være søkksvett og andpusten mens Mats regelrett lekte seg opp fjellsiden.

Jeg vil også nevne at det var en psykisk tung tur. Man klarte ikke å se hvor selve toppen av tverrfjellet var før man nesten snublet i den. Hver gang man trudde det var «bare over neste haug», møtte man en til topp, og en til topp, og en til topp.

Den siste delen av tverrfjellet var også tøff både på opp og nedturen da det innebar litt klatring og løs stein.

 

Det er ikke ofte kelpiene legger seg ned og hviler på tur. I dag var de fornuftige og tok seg en pust i bakken når vi stoppet for å drikke e.l.

Før siste stigningen møtte vi på et område med snø. Kelpiene var ikke sene med å rulle seg for litt nedkjøling.

Vi møtte også rein med kalver på fjellet, så jeg må oppfordre alle til å respektere båndtvangen!

Det obligatoriske «på toppen» bildet:

Tverrfjellet ligger 675 meter over havet. Vi brukte 3 timer og 15 minutter totalt på turen, inkludert en liten pause på toppen. I beskrivelsen til ti på topp regner de 2-4 timer. Det var godt å se at tidsbruken min tross følelse av dårlig form var innenfor «normaltid».

Parkeringen var flott med god plass og veien opp til toppen var godt merket.

Årets tyngste fjelltur så langt! 😉

Read Full Post »

I går gikk vi årets første tur opp på mitt favorittfjell Fløya. Årsaken til at vi ikke har gått denne turen tidligere i sesongen er nok at dette fjellet ikke er med på årets 10-på-topp.

Vi gikk ikke opp til selve varden ved Fløya, men valgte sørgående rute opp, passerte fjellstua\ heisen på øversiden og gikk nordgående rute ned.

Vi tok dette som en trimtur, så Axel fikk sitte i bæremeisen hele veien. Trimmen tok godt på for både meg og hundene, vi har nesten bare restituert oss på sofan i hele dag. Snakk om gangsperre.

Totalt var vi oppe i ca 440 meter over havet og vi brukte 2 timer på turen. 🙂

Read Full Post »

I dag gikk vi på Åsfjellet, 336 meter over havet.

Man starter fra parkeringsplassen ved Vågnes og følger merket sti opp til toppen. Dette var en veldig behagelig topp å bestige. Slakk oppoverbakke hele veien og god sti å gå på. Vi brukte litt under 2 timer tur \ retur.

Med på turen var jeg, Mats, Axel, Qoralle, Eliver, Mommo, Moffa, Zebastian og Jonatan. Takk for turen! Axel og Jonatan begynner å nærme seg målet med 5 gjennomførte topper som er kravet for de under 12 år. (Axel har nå 4 topper og Jonatan har 3). Selv har jeg nå kommet meg halvveis i 10-på-topp i dag med 5 noterte topper. 🙂 Morro.

Jonatan og Qoralle ble med på det obligatoriske varden-på-toppen-bildet:

Read Full Post »

Forrige uke gikk jeg, Zebastian og Qoralle til Nordfjellet (også kalt Tomasjordfjellet) som ligger 626 meter over havet.

Vi gikk først inn til Krokenvannet for å ta av 90 grader til høyre og rett opp Nordfjellet.

Snø og endel glatt rullestein i stigningene etter krokenvannet. (hadde regnet tidligere på dagen).

Tåka begynte å smyge seg nærmere og nærmere og vi måtte stadig vurdere risikoen om vi turte å gå videre eller om vi måtte snu. Heldigvis gikk det bra og innen vi nådde toppen var det allerede lettere vær.

Mye vind på toppen og endel snø \ vått terreng. Vindbekledning og fjellsko anbefales 🙂

Mye vind på toppen, jeg og Q sitter i le ved varden.

Totalt brukte vi 3 timer tur retur. Dette synes vi selv var en meget god tid, vær og føre tatt i betraktning. Ingen pauser, bare små stopp for å fylle på med vann og næring 🙂

Read Full Post »

For første gang i mitt liv har jeg (endelig) vært på Tromsøyas høyeste punkt, varden som står hele 159 (!) meter over havet.

Siv og healeren Ellie var med som trivelig turfølge og veiviser, tusen takk for det!

Det var rett og slett en perfekt liten hverdagstur. Passelig langt, variert terreng og få andre turgåere. Vi startet fra nordsiden av øya og gikk opp.

Denne turen skal jeg absolutt ta flere ganger.

Bilde av Qoralle og Ellie på toppen:

Etter turen fikk Qoralle møte healervalpen Nero. De to kan nok bli gode venner etterhvert 🙂

Nå er det Eliver sin tur til å få litt trim, før det går videre til sommerfest i Axels barnehage 🙂

Read Full Post »

Slaktarhaugen ligger 223 meter over havet og bærer sitt navn fordi det tidligere ble samlet rein til slakt på denne plassen.

Vi parkerte ved Kvaløysletta Ungdomsskole og brukte ca 2 timer tur retur. Dette inkludert barnebein og fine pauser.

Turveiene i omrdet var mange og flotte, jeg går gjerne tur der igjen!

Kameraet ble ikke med på turen, men jeg fikk knipset to bilder med mobilen i et øyeblikk jeg sto midt i flokken 😉

 

Med på turen var meg + 

Qoralle, Zebastian, Mommo, Mats, Eliver.

Moffa, Axel og Jonatan.

Det er så flott å oppleve nye turmuligheter. De 3 turene jeg så langt har gått under «10-på-topp» har alle vært supre og jeg kommer nok til å gå de igjen ved anledning. Når man har hund må man ut på tur hver dag uansett og da er det helt glimrende å lære nye ruter.

Takk for en flott tur! 🙂

Read Full Post »

Sol og finvær gjorde at vi fikk lyst å ta for oss nok en topptur i dag. Valget falt på Movikhammaren, 357 moh.

Man følger Skjelnanelva opp fjellet. Her var det brattere en jeg hadde sett for meg. Heldigvis flatet veien mer ut idet vi passerte skoggrensa.  

Det bratte partiet opp elva var ikke egnet for så små barn som Axel, så her fikk han sitte i bæremeisen. Veien over skogsgrensa og inn mot Movikhammaren derimot var lettere, og Axel fikk prøve seg et stykke av veien.

En liten pause må til 🙂

Totalt brukte vi 2.5 time på turen, inkludert en liten matpause på toppen.

Mats og Axel ved den første varden vi møtte på.

Qoralle var med oss opp til Movikhammaren. Hun er virkelig en behagelig hund å ha med seg!

Eliver var også på fjellet, men på en helt annen tur! Eliver var nemlig så heldig å få bli med Marius på tur til Rundfjellet. Ryktene sier at også den turen var super! 😉

MMS-bilde fra Marius: Eliver som poser på toppen 😉

Read Full Post »

I går noterte vi oss årets første 10-på topp-tur!

Ørnfløya er den letteste av årets topper og en god plass å starte.

Toppen ligger i skillet mellom avkjøringene til Brentsholmen og Sommarøy.

De som var med på turen: jeg, Mats, Axel, Eliver, Qoralle, Mommo, Moffa, Onkel Jonantan og Onkel Zebastian.

Onkel Jonatan (8 år i dag) og Axel (2 år)

Axel satt endel i bæremeisen, men var også veldig flink å gå selv.

Oppe på toppen av Ørnfløya var det en fantastisk utsikt:

Onkel Zebastian demonstrerer «planking». Axel gjør også et forsøk, med hjelp fra Mommo.

Fornøyd. Tur i go`vær!

Dette var en flott liten tur som tok oss 1.5 time. Veldig barnevenlig.

Gleder meg allerede til neste tur. Mulig det blir «Slaktarhaugen» som ligger på Kvaløya.

Read Full Post »

Lisas turblogg!

Jajo, det har blitt mye turblogging i det siste. Grunnene er enkle.

Kelpiene trenger trim. Været har vært flott. Jeg har mye tapt terreng å ta igjen etter 4 år utenbys. Jeg har vært heldig å få mange hyggelige invitasjoner til tur. For ikke å glemme hvor godt det er for kropp å sjel å vandre i fjell og annen god natur!

I følge yr.no er det mye regn, sludd og snø i sikte, så turbloggingen vil nok minke nå som vi går mot vinter.

I dag kommer et bilde og en liten beskrivelse av fredagens tur.

Med på turen: meg, Cecilie, Scoop, Milley, Qoralle og Eliver. 

Vi startet ved snuplassen i Tromsdalen og gikk helt inn til Tindfoten.(ca 4 ? km i slakk stigning) God oppvarming!

Der fortsatte vi videre opp Rødryggen for så å ende oppå Svarthammeren (fjell). Vi tok turen via Røde Kors Hytta og inn til Djupdalen. Her vurderte vi å gå veien ned til Ramfjorden, men tok til fornuft.

Vi gikk over Solidalsaksla og krysset Sollidalen før vi gikk opp på Bønntuva (776 moh)og ned rundt Pikevannet. Vi rundet Fløya (671 moh) på sørsiden og fortsatte nedturen sør for Fjellheisen.

Vi var tilbake ved bilene etter nesten 5 timers kontinuelig gange (ingen pauser!). Hele turen gikk jeg i støvler (!) – jeg må få invistert i fjellsko før neste års sesong begynner.

Da jeg satt meg inn i bilen var jeg så sliten, våt og ødelagt at jeg ristet og nesten ville kaste opp. Jeg hadde faktisk brutt ned kroppen min helt. Dødssliten rett og slett. 

Meeen, det er jo slik man blir i bedre form (har jeg hørt). Gleder meg allerede til neste tur! 🙂

Jeg og hundene takker selskapet for en fantastisk tur!

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »