Åsfjellet (topp 5)

I dag gikk vi på Åsfjellet, 336 meter over havet.

Man starter fra parkeringsplassen ved Vågnes og følger merket sti opp til toppen. Dette var en veldig behagelig topp å bestige. Slakk oppoverbakke hele veien og god sti å gå på. Vi brukte litt under 2 timer tur \ retur.

Med på turen var jeg, Mats, Axel, Qoralle, Eliver, Mommo, Moffa, Zebastian og Jonatan. Takk for turen! Axel og Jonatan begynner å nærme seg målet med 5 gjennomførte topper som er kravet for de under 12 år. (Axel har nå 4 topper og Jonatan har 3). Selv har jeg nå kommet meg halvveis i 10-på-topp i dag med 5 noterte topper. 🙂 Morro.

Jonatan og Qoralle ble med på det obligatoriske varden-på-toppen-bildet:

Read Full Post »

Nordfjellet \ Tomasjordfjellet (topp 4)

Forrige uke gikk jeg, Zebastian og Qoralle til Nordfjellet (også kalt Tomasjordfjellet) som ligger 626 meter over havet.

Vi gikk først inn til Krokenvannet for å ta av 90 grader til høyre og rett opp Nordfjellet.

Snø og endel glatt rullestein i stigningene etter krokenvannet. (hadde regnet tidligere på dagen).

Tåka begynte å smyge seg nærmere og nærmere og vi måtte stadig vurdere risikoen om vi turte å gå videre eller om vi måtte snu. Heldigvis gikk det bra og innen vi nådde toppen var det allerede lettere vær.

Mye vind på toppen og endel snø \ vått terreng. Vindbekledning og fjellsko anbefales 🙂

Mye vind på toppen, jeg og Q sitter i le ved varden.

Totalt brukte vi 3 timer tur retur. Dette synes vi selv var en meget god tid, vær og føre tatt i betraktning. Ingen pauser, bare små stopp for å fylle på med vann og næring 🙂

Read Full Post »

Polar Zoo

«Polar Zoo er en av Nord-Norges mest populære turistattraksjoner og er vel kjent som verdens nordligste dyrepark.
Parken benytter et område på 1140 mål med vill og vakker natur i Salangsdalen i Bardu kommune i Troms fylke. Disse naturomgivelsene setter en perfekt ramme rundt ditt besøk i Polar Zoo.»

Lørdag besøkte vi denne dyreparken. Vi var først en runde å så på gårdsdyrene før vi videre ble med på foringsrunden til rovdyrene som er hver dag klokken 13. Dyrepasseren ga oss god informasjon, rovdyrene kom nært, og jeg fikk muligheten til å leke meg med mitt nye kamera; EOS 60D.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Read Full Post »

Veterinærbesøk

I dag har vi vært hos veterinæren. En ny veterinær en det vi var hos sist. 

Ny konklusjon er at det ser ut som at kastreringen er årsak til atferdsendingene hos Eliver. Fysisk er han i fin form tross litt stivheter her og der. Ingenting som skulle gjøre Eliver aggresiv når han går på smertestillende.

Veterinæren sa at vi svært få tilfeller ser man desverre at istedet for at hunden reagerer som vanlig på kastrering: blir litt slappere, litt mer sulte osv, så hender det motsatte.

Testosteronet som tidligere har gjort hunden sikker er nå borte, og når han lever i flokk blir han plutselig både usikker på seg selv og andre.

Det er ingen hemmelighet at Eliver har vært sjefen i flokken tidligere. Samtidig som Qoralle i det siste har trent masse agility, fått mye mestring og økt selvtilitt, har Eliver altså mistet litt av sin identitet og posisjon. Dette mener veterinæren er årsaken til uroen i vår lille flokk.

Jeg synes det høres sansynlig ut når hun sier det slik. Jeg ser faktisk tydelig at det er et slags problem med «rang» dem imellom, om man kan kalle det så.

Samtidig har jeg aldri før hørt at en kastrering skal kunne slå slikt ut, men det høres vist til sjeldenhetene i følge veterinæren.

Andre som har hørt om lignende \ erfart lignende? Andre tanker eller ideer som kan deles? Takk i så tilfelle!

Så.. hva skal man gjøre?

Veterinærens forslag var i første omgang at vi gikk inn og hjalp Eliver tilbake i sin posisjon. Dette handler ikke om at vi skal straffe Qoralle, men at vi gir Eliver mat først, lar han gå inn døra først, lar han trene først og gir han slike fordeler for økt selvtilitt.

(noen tanker om dette? kommenter gjerne!)

Dersom dette ikke virket rådet hun rett og slett omplassering. Hun sa at i slike tilfeller er det vanskelig. Og i lengden er det ikke trivelig for noen av hundene å leve under slike forhold.

Omplassering tror jeg ikke blir noe alternativ for oss. Qoralle skal bli hos oss uansett hva og Eliver kan ikke plasseres til noen med hund fra før og kan ikke plasseres til noen som ikke kan mye om hunde og trening. Med andre ord en ganske umulig oppgave.

I utgangspunktet har ting roet seg litt den siste tiden, men det er nok fordi hundene er atskilt fra hverandre til enhver tid. Likevel er det hyggelige dager og ikke like gode dager igjen.

Det har vært noen tøffe uker med mye fortvilelse og tårer. Vi har ikke gitt opp håpet og kamper videre for å bevare vår lille familie med 2 og 4-bente medlemmer.

Read Full Post »

Varden på Tromsøya

For første gang i mitt liv har jeg (endelig) vært på Tromsøyas høyeste punkt, varden som står hele 159 (!) meter over havet.

Siv og healeren Ellie var med som trivelig turfølge og veiviser, tusen takk for det!

Det var rett og slett en perfekt liten hverdagstur. Passelig langt, variert terreng og få andre turgåere. Vi startet fra nordsiden av øya og gikk opp.

Denne turen skal jeg absolutt ta flere ganger.

Bilde av Qoralle og Ellie på toppen:

Etter turen fikk Qoralle møte healervalpen Nero. De to kan nok bli gode venner etterhvert 🙂

Nå er det Eliver sin tur til å få litt trim, før det går videre til sommerfest i Axels barnehage 🙂

Read Full Post »

Hurtigruta

Som så maaaaaange andre i Norges land måtte også vi ut og vinke til hurtigruta i det den passerte oss. I går sto vi ved stakkevollveien og så hurtigruta gå fra Tromsø, nordover. Gøyalt!

Og ja, vi følger litt med på tv-skjermen også. Eller; jeg gjør det. Mats er nok ikke like engasjert. Jeg derimot fikk 17.maistemning når hurtigruta var i Tromsøbyen 😉 Håper livesendingen fra hurtigruten blir en årlig tradisjon fra NRK 😀

Read Full Post »

Camping på målselvfossen

I helga var vi på en liten utflukt, til Målselvfossen camping.

Vi er meget fornøyd med livet som caravanister og vi kom hjem med et A4ark fylt med gode ideer, tips og trix for campinglivet. Vi er jo meget ny på dette med campingvogn, men så langt har det gått over all forventing.

Målselvfossen har jeg besøkt mange ganger tidligere, men jeg har aldri bodd på selve camp0ingplassen. Den bærer desverre litt preg av forfall de seneste år og var litt dyr i pris (290 NOK døgnet for campingvogn). Bassenget (som vi hadde gledet oss til å bruke i det flotte været) var desverre ikke i drift, så det var også en liten nedtur.

Bortsett fra dette har jeg lite å utsette. Akkurat passelig kjørelengde er i tillegg et kjempepluss. (ca 2 timer +\)

Målselvfossen er jo norges nasjonalfoss og er et imponerende syn med sine kraftige vannmasser. Den går i alt i tre fall og er 600 meter lang.

Målselva som fossen er en del av er en meget kjent lakseelv. I 1910 ble det sprengt ut ei laksetrapp i fossen, som er europas lengste. Dette for å få laksen til å klare å trekke lenger opp i elva (forbi fossen) for å yte, samt øke laksebestanden.

Da vi var å så i «laksesjået» var det to laks i ca 10 kilos-klassen (?) å beskue. Ikke lett å ta bilde igjennom glass med gjennskinn, men det gir i alle fall et inntrykk.

Mine besteforeldre har hytte ved Målselva og vi benyttet også mulighet til å dra en snartur på besøk dit.

Her fant vi et bilde tatt en gang på 80-tallet. Det er litt uklart, men det er av meg og en storlaks som min bestefar fikk opp av målselva. Jeg vet jo at min bestefar har fanget endel slike store fisker opp av nevnte elv, og jeg har også vært med på fiske mange ganger. Likevel hukser jeg aller best akkurat denne fisken som jeg står ved på bildet. Det rant blod ut av munnen til fisken og jeg husket jeg hylte!  Bestefar la et stykke papir under laksen slik at det ikke skulle bli blod på hele gulvet. Det er med en skrekkblandet fryd jeg står vedsiden av laksen som er nesten like stor som meg 😉

En annen positiv ting jeg kan nevne om campingplassen vi bodde på i helga var at det var mye liv og røre der! Slik liker vi det, det var ikke noen form for «hysj hysj». Norske elghundklubben hadde spesialutstilling der i helgen, så det var mye hunder. På lørdagskvelden var det live musikk og festglade mennesker. Vi trenger ikke å ha det stille for å få sove og vi legger oss som regel før de fleste andre. Vi har jo bodd midt i Oslo sentrum de siste årene og er godt vant med støy, så vi fant det rett og slett bare behagelig med litt bråk!! Samtidig kunne vi med god samvittighet la Axel snakke med normalstemme når han våknet tidlig på morgenen 😉

Til slutt må jeg nevne at det har gått ekseplarisk med hundene i helgen. Vi har ofte holdt de adskilt i campingvognen og det har gått helt supert. Bare logrende haler og glade hunder. De brydde seg heller ikke om alle de andre hundene som gjestet campingen, og det var deilig!

Alt i alt super helg i sol og varme. NordNorge er så flott når været spiller på lag!

Read Full Post »

Slaktarhaugen (topp nummer 3)

Slaktarhaugen ligger 223 meter over havet og bærer sitt navn fordi det tidligere ble samlet rein til slakt på denne plassen.

Vi parkerte ved Kvaløysletta Ungdomsskole og brukte ca 2 timer tur retur. Dette inkludert barnebein og fine pauser.

Turveiene i omrdet var mange og flotte, jeg går gjerne tur der igjen!

Kameraet ble ikke med på turen, men jeg fikk knipset to bilder med mobilen i et øyeblikk jeg sto midt i flokken 😉

 

Med på turen var meg + 

Qoralle, Zebastian, Mommo, Mats, Eliver.

Moffa, Axel og Jonatan.

Det er så flott å oppleve nye turmuligheter. De 3 turene jeg så langt har gått under «10-på-topp» har alle vært supre og jeg kommer nok til å gå de igjen ved anledning. Når man har hund må man ut på tur hver dag uansett og da er det helt glimrende å lære nye ruter.

Takk for en flott tur! 🙂

Read Full Post »

Oppdatering Eliver

Eliver har gått en periode på medisin nå, men desverre ser vi ingen endring \ bedring.

Vi holder han og Qoralle skilt fra hverandre store deler av tiden. Likevel har Eliver noen ganger gjort utfall mot henne med grind imellom, så det er tydelig at dette ikke er over.

Jeg lar likevel Eliver gå medisinkuren ut, veterinæren hadde ingen betenkeligheter med det.

En annen atferdsendring hos Eliver den siste tiden er at han har begynt å pipe \ ule om natten. Det har han aldri gjort før.

Ved to tilfeller har jeg tatt han inn i senga til meg, en annen gang har jeg bare bedd han gå å legge seg på badet. Begge gangene har han blitt stille etter endringen. Jeg har ingen aning om hvorfor han holder på slik.

Vi observerer også at Eliver ikke er like ille når han er sammen med Mats som når han er sammen med meg. Årsaken til det vet vi ikke.

Vi har vært i mye aktivitet og det har blitt endel trening i det siste. Det gode været har ført til at det har vært vanskelig å holde seg i ro, rett og slett. Eliver sier jo alltid ja, og man glemmer litt bort at han tross alt går på medisin.

Vårt neste prosjekt og tiltak er å kutte ned til et minimum i forhold til trening og aktivitet. Kanskje trenger Eliver å få ned pulsen og konsentrere seg om hvile og rehabilitering.

Jeg har absolutt ikke gitt opp kampen for Eliver. Jeg elsker den hunden og jeg vil at han skal leve til han blir gammel! Jeg har også en enorm respekt for livet. Jeg bestemmer faktisk over Elivers liv og død, og han lever bare en gang. Så lenge det finnes håp og alternativer skal jeg kjempe for hans livsrett.

Når det er sagt elsker jeg Qoralle like høyt. Det er derfor viktig at hun ikke skal lide i forhold til dette. Vi holder derfor hundene fra hverandre. Selv om Eliver skal holdes i ro en stund betyr ikke det mindre aktivitet på Qoralle.

Jeg og Mats får dobbelt opp i forhold til at hundene ikke kan delta samtidig på ting, slik som før. Men dette har vi snakket om og den ekstra tida er vi mer en villige til å ofre. Det betyr også at vi er nødt til å takke nei til å delta på enkelte ting, fordi vi ikke enda finner fungerbare løsninger med to hunder som skal holdes atskilt. Likevel er dette et ansvar man får ta når man velger å ha dyr. Livet er uforutsigbart .

Siste ord er ikke skrevet om denne situasjonen vi plutselig står i.

Dersom noen har gode råd eller tanker blir jeg glad.

 

 

 

Read Full Post »

Besøk i fjøsen

Mandag var vi hos våre naboer på besøk i geitefjøsen. Geitekillinger er noe av det aller søteste, og både jeg, Mats og spesielt Axel ble helt forelsket i de søte, små.

(Bildene er tatt med mobilen og har litt dårlig kvalitet.)

Axel matet geitekillingene med tåteflaske. Stor stas!

Vi fikk også være med på matingen av de voksne geitene, samt at vi fikk kose på Nordgårdens nye avels-bukk med navn Pål Expert! Han var virkelig en sosial og trivelig bukk. Sjeldent snill som bonden Helga sa!

Jeg ble ganske fasinert over mye avansert utstyr til geitene. Hver enkelt geit har feks en brikke i halsbåndet sitt. I fjøsen står en stor foringsautomat med kraftfor. Bonden legger inn hvor mye kraftfor hver enkelt geit skal ha pr dag, og utifra brikken på halsbåndet målet automaten opp og serverer. Her har bonden full oversikt på datan, og man vet også dersom en geit ikke har fått i seg for en dag.

Til geitekillingene som var litt større hadde de foringsautomat med melk! Tåteflasker som stakk ut fra veggen og egen maskin med måler som varmet opp og serverte de små. Jeg ble helt fasinert!

Også melkinga ble overvåket med data, her var det system på det meste!

En siste ting som jeg ble svært positivt overrasket over hva hvordan de gentestet geitene i forhold til hvem som fikk gå videre i avel, eller ikke. Her er ingenting lagt til tilfeldighetene.

Dette er selvfølgelig normal-viten for mange, men jeg viste på forhånd lite om hvordan moderne moderne fjøsdrift foregår. Utrolig trivelig besøk må jeg si!

Det var nesten så smuglet noen av disse søtnosene med oss hjem, men vi klarte heldigvis å la være 😉

Read Full Post »